SS-Brigadeführer Wilhelm Mohnke

HISTORIE Den 15. mars 1911 ble Wilhelm Mohnke født. Han var en tysk soldat og general i Waffen-SS.

Wilhelm Mohnke ble født den 15. mars 1911 i Lübeck. I sin ungdom arbeidet han i glass- og porselensindustrien. Den 1. september 1931 gikk han med i NSDAP med medlemsnummer 649 684. To måneder senere vervet han seg til SS og ble plassert som menig i 4. SS Standarte, Lübeck Trupp. Mohnke steg raskt i gradene, og da han i mars 1933 var en av de 117 håndplukkede mennene til det nyetablerte SS-Stabswache Berlin hadde han underoffisersgrad. Senere samme år ble han forfremmet till offiser i forbandet som ble omdøpt till Leibstandarte Adolf Hitler (LSSAH).

LSSAH ble i 1939 omorganisert til et motorisert infanteriregiment og satt inn under Waffen-SS. Mohnke var da SS-Hauptsturmführer og hadde befal over det 5. kompaniet i regimentets andre bataljon. I ledelse for sitt kompani deltok Mohnke i det polske felttoget, der han for sin innsats ble tildelt jernkorset av første og andre klasse.

Våren 1940 ble LSSAH utvidet til et frittstående regiment, og ble flyttet over til den vestre krigsskueplassen. Under det franske felttoget overtok Mohnke befalet av regimentets andre bataljon siden dettes befal var såret i strid. På høsten ble LSSAH utvidet til brigadestørrelse og i sammenheng med dette ble Mohnke forfremmet till SS-Sturmbannführer. I april 1941 var Mohnke og LSSAH med i felttoget mot Jugoslavia. Allerede under de første dagenes strider ble Mohnke såret så alvorlig at feltkirurgen ville at hans ben skulle amputeres. Mohnke nektet å gå med på dette, og han fikk beholde benet.

Etter en åtte måneder lang rekonvalesens gikk Mohnke på nytt i tjeneste. Ved dette tidspunktet var LSSAH under omorganisering til å bli en panserdivisjon. Mohnke talte innledningsvis for oppbygningen av LSSAHs panserregiment, men ble forflyttet til erstatningsbataljonen våren 1942. Sommeren 1943 ble Mohnke forfremmet til SS-Obersturmbannführer og fikk befalet over et regiment i den nyoppsatte 12. SS Panzer Division Hitlerjugend.

Våren 1944 ble Mohnke forflyttet sammen med sitt regiment til Frankrike. Divisjonen skulle sammen med LSSAH utgjøre 1. SS panserkorps. Våren og forsommeren ble brukt til realistiske stridsøvelser som skulle gjøre korpset till et av datidens mest slagkraftige enheter. Dette skulle vise seg å være nødvendig da de vestallierte gikk i land i Normandie den 6. juni 1944.

Hitlerjugend-divisjonen var ved landstigningen en av de få slagkraftige enhetene som fantes innen rekkevidde for raskt å nå fienden. Morgenen etter landstigningen innledet deler av divisjonen framgangsrike motangrep mot framrykkende kanadiske tropper. Kvelden den 7. juni ankom Mohnke med det 26. panserregimentet. Regimentet kastet seg inn i striden allerede samme natt.

Det 26. regimentet gjennomgikk utrolig harde strider sommeren 1944. I juli dette året ble Mohnke, som nå hadde blitt forfremmet til SS-Standartenführer, dekorert med Ridderkorset. I august hadde den allierte overmakten blitt såpass stor at den truet å omringe restene av hele armégruppe B nær Falaise. Mohnkes regiment og Hitlerjugend-divisjonen fikk i oppgave å holde en lomme åpen, slik at de øvrige tyske styrkene kunne retirere ut av fellen. De tapre soldatene i Hitlerjugend-divisjonen ofret sine unge liv slik at deres kamerater kunne retirere. Da slaget ved Falaiselommen var over hadde kun i underkant av 300 soldater av de 20 000 mann som hadde deltatt siden begynnelsen av slaget overlevd.

Under kampene ved Falaise ble LSSAHs befalsleder såret, og den 31. august kom Mohnke tilbake til divisjonen som dens nye leder. Etter en kort gjenoppbygning kalte plikten nok en gang LSSAH og Mohnke till landets forsvar. 1. SS panserenhet og LSSAH skulle utgjøre spydspissen i operasjonen Wacht am Rhein, også kalt Ardenneroffensiven. Mohnkes LSSAH var en av de enhetene som utmerket seg best under dette slaget, men den allierte overmakten kom nok en gang til å bli for stor. Operasjonen ble avsluttet i slutten av januar 1945, og den 30. januar ble Mohnke forfremmet til SS-Brigadeführer. Kort tid etter dette ble LSSAH forflyttet til Ungarn for å møte de sovjetiske hordene som truet Budapest. Der ble Mohnke skadet i et sovjetisk flyangrep og ble flyttet bort fra fronten.

Da Mohnke hadde kommet seg av skadene hadde de fiendtlige styrkene nærmet seg rikets hovedstad, og han fikk nå befalet over forsvaret av regjeringsdistriktet (Rikskanselliet og Førerbunkeren). Til sin rådighet hadde Mohnke rundt 2 000 soldater av varierende kvalitet. Mot dette stod 1,5 millioner sovjetiske soldater, pisket opp av jøden Ilya Ehrenburgs ord og klare til å storme den tyske hovedstaden. Utgangen av slaget var allerede gitt, men Mohnke kjempet pliktoppfyllende videre. Den 30. april kom nyheten at rikets leder Adolf Hitler hadde begått selvmord. Mohnke besluttet da å forsøke å redde sine menn fra sovjetisk fangenskap gjennom å bryte ut fra Berlin. Dette feilet, og Mohnke kapitulerte til Den røde armé den 2. mai 1945.

Etter kapitulasjonen ble Mohnke overgitt til NKVD og transportert til Moskva, der han ble avhørt og holdt i isolering i 6 år. Willhelm Mohnke ble løslatt fra sovjetisk fangenskap den 10. oktober 1955. Han vendte tilbake til Tyskland og levde der i stillhet frem til sin død den 6. august 2001.