HISTORIE Den 23. september 1241 ble den islandske skalden, historikeren og høvdingen Snorre Sturlason myrdet.
Den 23. september 1241 var den da 63 år gamle Snorre Sturlason på sin gård Reykholt på Island. Den norske kongen, Håkon IV Håkonsson, mente at Snorre hadde forrådt ham ved å støtte et opprør i Norge. Kongen hadde derfor oppmuntret en annen mektig islending, og rival til Snorre, Gissur Thorvaldsson (1208–1268), til å ta Snorre til fange og føre ham til Norge – alternativt å drepe ham.
Gissur hadde derfor denne kvelden i ly av mørket sneket seg inn på Reykholt med 70 bevæpnede menn. Da Snorre oppdaget dem gjemte han seg i kjelleren hvor han litt senere ble funnet av Gissurs menn. Det fortelles at en mann ved navn Simon Knutur oppfordret en annen mann, Árni Beiskur, til å hogge ned Snorre. Snorre skal da ha sagt: «Du skal ikke hogge». Simon hadde da igjen oppfordret Árni til å hogge ved å rope: «Hogg likevel». Enda en gang hadde Snorre sagt til Árni at han ikke skulle hogge, men i samme øyeblikk hogg Árni ihjel ham.
Slik endte forfatteren, historikeren og høvdingen Snorre Sturlasons liv. Et liv som har etterlatt en uvurderlig litterær og historisk arv til de kommende nordiske generasjoner. Ikke minst har Snorre Sturlason gjennom sitt forfatterskap reddet viktige deler av nordisk norrøn historie og religion, som ellers hadde gått tapt.
Snorre Sturlason ble født på gården Hvammr i Dalabyggð vest på Island omkring år 1179. Hans far var den islandske høvdingen Sturla Tordsson av Sturlungaætten som stammet fra den berømte Egil Skallagrimson. Snorre Sturlasons mor var Gudny Bödvarsdotter som var fra en annen innflytelsesrik islandsk slekt.
Fra 3-års alderen ble Snorre Sturlason oppdratt av Jón Loftsson, som var Islands mektigste mann. Dette var en del av et oppgjør mellom de to familiene som hadde vært i konflikt. I tyve år skulle Snorre bo hos Jón Loftsson som hans fostersønn og fikk der en oppdragelse og utdannelse som han ellers kanskje aldri ville ha fått. På Jón Loftssons gård Odde var mye av den gamle norrøne litteraturen oppbevart, som Snorre dermed kunne studere.
Snorre Sturlason besøkte Norge to ganger. Det var under det siste besøket, mellom 1237–1239, da Snorre besøkte utfordreren til den norske tronen, Skule Bårdsson, at han ble stemplet som forræder. I 1219 besøkte han Sverige og var blant annet gjest hos lagmannen Eskil Magnusson.
Snorre Sturlason ble med tiden en mektig og innflytelsesrik mann på Island. Med det er ikke hans liv som politiker, men istedet hans forfatterskap som skulle gjøre ham udødelig. Snorre Sturlason er forfatteren av «Heimskringla» som omhandler Norges konger og «Den yngre Edda» som er en håndbok i skaldekunst og norrøn mytologi. Han regnes også av mange for å være forfatteren av sagaen om Egil Skallagrimson; «Egils saga».
Den norrøne litteraturen fra Island omfatter en stor mengde verk. Av disse regnes tre av de mer betydningsfulle for å være skrevet av Snorre Sturlason.
«Heimskringla», eller «Snorres kongesagaer», er et verk som beskriver norske og svenske konger og strekker seg fra Odin frem til den norske kongen Magnus Erlingsson (1156–1184). Ettersom de norske kongene regner sin avstamming fra den svenske Ynglingeætten redegjør Snorre for de tidlige svenske kongenes historie, helt fra æsene som ble regnet som de svenske kongenes forfedre. Den første svenske kongen var ifølge Snorre Yngve-Frej (Frø) som gav opphav til Ynglingeætten. Delen som beskriver de svenske kongene kalles Ynglingesagaen og er delvis mystisk, delvis historisk.
«Den yngre Edda», også kalt «Snorre-Edda», antas å ha blitt skrevet av Snorre Sturlason rundt år 1220. Det er en håndbok i skaldekunst og norrøn mytologi og har gitt ettertiden et meget verdifullt innblikk i den norrøne mytologien.
«Egils saga» regnes av mange for å være skrevet av Snorre Sturlason. Egil Skallagrimson (ca. 900–992) var en av Snorres forfedre. Sagaen beskriver mesterskalden og den voldsomme berserken Egils liv, gjerninger og eventyr både på Island og i andre land og regnes av mange for å være en av de fremste islandske ættesagaene.
