HISTORIE Den 7. januar 1628 vant Gustav II Adolf en knusende seier mot en polsk hær ved byen Wallhof i Livland i dagens Latvia.
Da Gustav II Adolf i 1611 17 år gammel ble Sveriges konge var det ikke bare tronen han arvet etter sin far Karl IX; da Gustav II Adolf tiltrådte tronen lå Sverige formelt i krig med Polen, Danmark og Russland. Da han hadde avklart krigen med Danmark og Russland var tiden inne for å gjøre opp med fetteren, Kong Sigismund av Polen.
Gustav II Adolf hadde under sine første 10 år som kongen forbedret den svenske hæren betraktelig. Han skapte inndelingsverket og landskapsregimentet; han hadde også utviklet den svenske kampteknikken for alle våpengrenene. Han ankom Estland sommeren 1621 og marsjerte deretter raskt mot Livland. Gustav II Adolf begynte med å erobre byen Riga, som ble inntatt i september 1621. De neste årene ble store deler av Livland sakte men sikkert erobret. Kampene ble hovedsakelig ført på sommertid, men ingen direkte avgjørende slag ble utkjempet mot polakkene.
På høsten 1625 startet to polske hærer en offensiv mot Livland. Gustav II Adolf rakk ikke å vente på forsterkninger, men ble tvunget til å bruke troppene som var tilgjengelig. Med 1 000 fotsoldater og 2 100 ryttere marsjerte Gustav II Adolf mot den ene av de polske hærene for å rekke å angripe den før de to hærene kunne forene seg.
Den polske generalen Jan Stanislaw Sapiehas hadde slått leir med sin hær ved byen Wallhof i dagens Latvia. De svenske troppene mobiliserte seg med rasende fart; fotsoldatene ble satt i hestetrukne sleder for å øke farten. Natt til 7. januar nådde svenskene frem til Wallhof.
En polsk patrulje oppdaget den svenske fremrykkingen og slo alarm til hovedstyrken. Den polske generalen gjorde umiddelbart sine menn klare til kamp og satt samtidig byen i brann. Da morgenen grydde sto nærmere 7 000 polske soldater klare til kamp, inkludert de berømte bevingede husarene. Den svenske hæren slo til først: Den svenske høyreflanken med blant annet det finske kavaleriet, under Frans Bernhard von Thurn, angrep polakkene. Med fryktelig kraft traff det svenske kavaleriet de polske linjene. Etter en veldig kort kamp delte kavaleriet, understøttet av fotsoldater, hele den polske slaglinjen.
Hele den polske hæren startet nå en vill flukt, med svensk kavaleri i hælene. De polske tapene utgjorde mellom 1 500–2 000 falne og 150 fanger. Gustav II Adolf selv rapporterte at den svenske hæren ikke mistet en eneste mann.
De resterende polske styrkene i Livland forlot raskt landet og Livland forble i svenske hender frem til krigens slutt noen år senere.
Slaget ved Wallhof var Gustav II Adolfs første riktige feltslag og var en vel tiltrengt moralhøyer, både for kongen og hæren. Gustav II Adolf hadde nå gjenopprettet den svenske æren etter det forsmedelige tapet ved Kirkholm 20 år tidligere.
