MOTSTANDSBEVEGELSEN Fredag var den andre dagen i rettsaken for å forby Den nordiske motstandsbevegelsen i Finland.
Fredag fortsatte rettsaken hvor det finske politistyret forsøker å få Den nordiske motstandsbevegelsen forbudt i Finland. Sammenliknet med den første dagen var det et større oppmøte av motstandsmenn på plass blant publikum og noen representanter fra alternativmedia var også nærværende.
De systemtro journalistene var derimot litt færre og det kan være for at det nå var tid for Den nordiske motstandsbevegelsen å få forsvare seg og kalle inn vitner til rettsaken.
Iløpet av dagen siterte forsvaret blant annet fra Aktivisthåndboken hvor det står at Motstandsbevegelsen kun tillater vold i selvforsvar. Det ble også sitert fra et mer internt dokument for gruppesjefer hvor det fremkommer at kriminalitet og militære øvelser er forbudt. Politistyrets advokat, Marku Fredman, forsøkte å avvise bevisene med tafatte grunner som at boken var fra 2011 og derfor ikke lenger er pålitelig og at gruppesjefopplæringen kunne være produsert kun med hensikt å brukes i tilfeller som dette. Samtidig brukte Fredman selv under den første dagen avhopperen og den mytomane Henrik Holappas fantasifulle roman som bevis for at Motstandsbevegelsen bryter med god skikk.
Videre forklarte Motstandsbevegelsens advokat, ved å henvise til forskjellige artikler på Vastarinta, hva nasjonalsosialismen faktisk innebærer og at organisasjonen ikke står for den Hollywood-nazistiske ideologien som Fredman og etablissementet forsøker å male opp. Istedet snakkes det om vår rases selvsagte rett til overlevelse og selvstendighet samt om viktigheten av å bevare det biologiske mangfoldet for både dyr, natur og menneskeraser. Dette «kontret» Fredman med at historien viser at Motstandsbevegelsens definisjon av nasjonalsosialismen er en «løgn» og at organisasjonen per automatikk – uansett hva bevegelsens representanter sier – tror på akkurat det som historieforfalskerne mener at NSDAP sto for. Forsvaret pekte også på det faktum at rasefremmede fikk kjempe i Waffen-SS og at derfor heller ikke Adolf Hitler kan ha vært en rasehater.
Fredman tøvet videre som svar på dette med at Motstandsbevegelsens artikler der vitenskapelige forskjeller mellom forskjellige raser beskrives og rasefremmedes overrepresentasjon i seksualforbrytelser løftes frem er å betrakte som hets mot folkegruppe. Dette kontret Motstandsbevegelsens advokat blant annet med å henvise til en avhandling av professor Tatu Vanhanen hvor han mener at ytringsfrihet må vernes og veie høyere enn hatkriminalitet samt en tidligere dom som fastslo at det ikke er ulovlig å stille spørsmålstegn til Holocaust i Finland.
Neste punkt Motstandsbevegelsens advokat tok opp var den store bredden av aktivisme som organisasjonen bedriver og at bevegelsen i tillegg til propagandaspredning også samler inn klær og deler ut mat til fattige folkekamerater, sikrer gatene for vårt folk gjennom gatepatruljering, selvforsvarstrening åpen for almenheten og villmarksaktiviteter. Videre ble mediavirksomheten vist opp som en viktig del av Motstandsbevegelsens virksomhet og bredden av denne med massevis av nyhetsartikler og også radio om emner som ikke på noen måte kan ses som rasehat. Alt dette hevdet Fredman bare handler om at Motstandsbevegelsen vil male opp en fasade for å legitimere bevegelsens rasehat og at det ikke finnes noen genuin vilje for å hjelpe andre mennesker.
Etter dette var det tid for vitneforklaringer med fremtredende finske medlemmer fra Motstandsbevegelsen. De gav alle liknende vitnemål om at organisasjonen kun bruker vold i selvforsvar, at vi ikke drives av hat men av kjærlighet til vårt eget folk. Holappas bok ble totalslaktet som bevis og organisasjonens syn på nasjonalsosialismen ble ytterligere forklart.
Pär Öberg ble kalt inn som vitne og fikk etter å ha avlagt ed fortelle om sitt engasjement i den nasjonale bevegelsen siden 1980-tallet og at han til tross for dette lange engasjementet er ustraffet. Öberg gav også sitt syn på hva nasjonalsosialismen er og hva Motstandsbevegelsen står for.
I sluttprosedyren forsøkte begge sidene å henvise til tidligere dommer for å få støtte for sin sak. Fredman pekte på noen saker der personer ble dømt til hets mot folkegruppe og mente at dette var samme meninger som Motstandsbevegelsen står for og at organisasjonen derfor burde forbys. Motstandsbevegelsens advokat viste på sin side til flere saker der forenings- og ytringsfriheten seiret i andre rettsaker om forskjellige forsøk på organisasjonsforbud.
Til slutt gav Antti Miemi og Jesse Torniainen hver sin følelsesladede tale til juryen som forklarte hvorfor hele rettsaken var absurd og at Motstandsbevegelsen selvfølgelig må frigjøres.
Dommen vil bli annonsert den 30. november og Frihetskamp vil selvsagt følge saken nøye.
