1. MAI-TALE Her er Simon Lindbergs 1. mai-tale. Grunnet koronarestriksjoner måtte den planlagte 1. mai-demonstrasjonen i Uppsala utsettes. Den nordiske motstandsbevegelsen har i år derfor valgt å holde en digital 1. mai-feiring med taler og mye annet.
Listen to «1 maj 2020 – Simon Lindberg» on Spreaker.
God ettermiddag, folkekamerater. Jeg vil begynne med å hilse dere alle en virkelig god 1. mai!
Egentlig skulle jeg stått i Uppsala sentrum nå og fått se dere alle i øynene og føle kampgløden i luften. Føle testosteronet fra alle nordiske frihetskjempere koke. Jeg skulle fått høre pipestemmene fra den arbeiderfiendtlige venstresiden. Jeg skulle fått se lydige slaver i blått begå overvold mot mine kamerater som verget seg mot disse steinkastende, møkkete og berusede dreadlocks-typene blant motdemonstrantene. Jeg skulle samtidig også hatt mange trivelige pratestunder med medlemmer og sympatisører og fått føle sant kameratskap og folkefellesskap. Alt dette hadde garantert vært veldig mye mer gøy enn å sitte her og prate om hvordan det kunne ha vært og det hadde med all sannsynlighet vært et minne for livet. Virkelig gatekamp slår nemlig skrivebords-nazisme alle dager i uken. Men, vet dere hva? Man skal enda ikke klage.
Nå kom nemlig i stedet en koronapandemi i veien, som et brev i posten i den globalistiske verdensordenen med åpne grenser og storfinansens beste som viktigste prioritering. Vi i Den nordiske motstandsbevegelsen lar oss selvsagt ikke tystes av det, nei, kampen går fortsatt videre til dagen da vi nasjonalsosialister kontrollerer Norden. Derfor får vi som vanlig gjøre det beste av situasjonen, og derfor taler jeg nå til dere på denne måten i stedet. Sannhetens røst får nemlig ikke tystes, men må likevel nå ut – og det uansett hva.
Selvfølgelig er det i sammenhengen også verdt å poengtere at vi heller ikke stiller inn vår demonstrasjon i Uppsala, men at vi flytter den bare frem til saker og ting mer har gått tilbake til sin normale tilstand. Så se i stedet denne talen som en bonus. Vi får nå sammen oppleve både den virkelige gatekampen med alt som hører med OG vi får dette andre alternativet. For selvfølgelig er vel dere som nå hører menn og kvinner av heder som ikke bare nøyer dere med å konsumere vår overlevelseskamp, men i stedet ser til å stille opp i våre rekker når det vanker gatekamp og demonstrasjon?! Jeg ser virkelig frem til å få se, prate og treffe dere alle i Uppsala når det er dags.
Vi i Den nordiske motstandsbevegelsen har dagen til ære satt opp plakater over hele Norden hvor vi beskriver oss som de RIKTIGE arbeidernes alternativ og jeg tenkte derfor å ta tilfellet i akt og prate litt mer om dette. Hva en riktig arbeider er for noe og hvorfor det er vi, og IKKE venstresiden med Löfven og hans respektive i de øvrige nordiske landene i spissen, som er de riktige arbeidernes beste alternativ.
En riktig arbeider skjøter sin jobb eksemplarisk, men arbeider ikke BARE for maten. Ikke BARE for å få inn sine surt tjente ett-er og nuller på kontoen i slutten av måneden. Nei, en riktig arbeider føler også stolthet over sitt håndverk og en glede i å kunne være en del av det fellesskapet som får nasjonen til å gå fremover. Den riktige arbeideren forstår at alle mennesker er ulike og derfor kompletterer hverandre og at derfor ikke hjernens arbeidere ser ned på håndens og at ikke arbeidsgiveren utnytter arbeidstakeren, eller motsatt for den saks skyld. Det finnes nemlig viktige verdier for en riktig arbeider enn maksimal profitt, det uansett om han er bedriftseier eller ansatt.
Juristen, ingeniøren, økonomen og sjefen forstår at de ikke hadde vært noe uten snekkeren, sykesøsteren, industriarbeideren og dagmammaen, og selvfølgelig vice versa. Arbeidsgiveren forstår og føler stolthet over arbeidstakernes innsats og at de sammen skaper helheten, det største fellesskapet og derfor respekterer disse hverandre høyt og gjensidig.
Den riktige arbeideren bærer med seg denne stoltheten og pliktfølelsen også når klokken har slått fire og det er tid for å stemple ut. En stolthet over å utgjøre en vital del av historiens mest fremgangsrike nasjon og verdens mest høytstående folk. En pliktfølelse som sier til en at det er en selvklarhet i livet at man trekker sin del. Av respekt for våre forfedres mødre og med den høyeste omtanke for våre kommende generasjoner nordiske jenter og gutter.
Denne delen dras selvfølgelig ikke bare på fabrikken, kontoret, verkstedet eller bondegården, men også i hjemmet og på fritiden under døgnets alle våkne timer. Konstant klar til å forsvare folket overlevelse og frihet slik som mange andre har gjort tidligere under historiens gang og gjennom det gjort at vi faktisk er og forblir de vi er. Aldri fremmed for å finnes der for sin neste, uansett om det er et familiemedlem, nabo eller bare en hittil ukjent folkekamerat i nød.
Men, selvfølgelig er livet ikke bare arbeid, kamp og alvor. En riktig arbeider vet også å nyte livet og bruke hvert tilfelle som byr seg på avkobling og rekreasjon. Med seks timers arbeidsdag finnes det nemlig også god tid for det. Kanskje blir det en fin utflukt i vår vakre og rene, velbevarte natur sammen med de mange barna. Kanskje i stedet en kveldspromenade i den trygge og sikre bykjernen.
Den riktige arbeideren er en del av folkefellesskapet – et blodsfellesskap som finnes 24 timer i døgnet fra livets begynnelse til dets slutt.
Ja, dette skulle i det minste kunne innebære å være en riktig arbeider, om et riktig arbeiderparti hadde makten i landet. Et parti som så til å ta vare på alle deler av folket og gi alle muligheten til å nå sitt fulle potensial. Et parti som VIRKELIG brydde seg om sitt eget folk i stedet for å stå med åpne armer mot hele verden. Et riktig arbeiderparti som så til det beste for de riktige arbeiderne og deres familier og dette uansett kjønn, alder eller sosioøkonomisk status.
Virkeligheten i 2020 ser dog betraktelig annerledes ut. I stedet for det jeg pratet om har vi sossene ved roret. Et parti som kanskje en gang i tiden, ja omtrent ved tiden da din farfar var ung, vernet de riktige arbeiderne, men som år etter år siden da stadig mer har kommet til å overgi disse til fordel for bidraghevende rasefremmede. Folkeutbytte har erstattet folkebevaring.
I sossenes Sverige råder marxistisk klassekamp og liberal kapitalisme hånd i hånd med hverandre. Man skryter med å være en feministisk regjering i et flerkulturelt land. Dette er også for øvrig den eneste stoltheten som eksisterer. Det nedtrykte folket, de skal nemlig bare være takknemlige og ellers føle skam.
Egosentrisme, konstante konflikter, kniver i ryggen – både billedlig og bokstavelig talt. Dekadent anti-kultur som drukner vårt tilvære. Narkotika og virkelighetsflukt.
I sossenes Sverige blir du først ranet for dine verktøy på jobben av en gjen som ikke kan si noe annet på svensk enn noe perverst de tydeligvis ønsker å gjøre med din mamma. Så blir du ranet igjen av storbedriften du arbeider for når de bare gir deg akkurat så lite i lønn som er nødvendig for at du skal holdes i sjakk og være en lydig slave. Så blir du ranet en tredje gang av staten når de trekker halve lønnen din i skatt. Men, for all del du får jo finfine saker for de skattepengene. Du får jo hit enda flere rasefremmede og nye forstadsgjenger så du kan bli ranet for mobilen og lommeboken også når du går hjem fra jobben.
Stress. Utrygghet. Elendighet. Ja, i sossenes Sverige råder faktisk det omvendte av folkefellesskap.
En riktig arbeider er dog ikke dum. Han eller hun forstår at tilværelsen kan bli så utrolig mye bedre. At vi er lagd for noe mer – noe større. En riktig arbeider er heller ikke feig. Han eller hun kjemper aktivt for å forandre morgendagen. Ofrer seg uselvisk for den høyere saken. Den riktige arbeideren er en rakrygget og nordisk, mannlig mann eller kvinnelig kvinne, som stiller opp bak de riktige arbeidernes alternativ – Den nordiske motstandsbevegelsen!
1. mai er arbeidernes høytidsdag. Stor takk for at du feirer denne, av arbeider- og folkefiendtlige krefter kuppede helligdagen med oss. For at du gjennom dette hjelper oss å ta tilbake dagen til oss riktige arbeidere.
Jeg vil dog også avslutningsvis opplyse eller påminne dere alle om en viktig grunn til hvorfor det har blitt akkurat 1. mai som har kommet til å bli dagen vi arbeidere stiller opp i rekkene. Jeg snakker da om minnet av de riktige arbeiderne som falt offer for systemets kuler ved Haymarket-massakren i Chicago i mai 1886. Disse streikerne som kjempet for 8-timers arbeidsdag må kalles anarkister i dag, men tro meg når jeg sier at de skulle vende seg i graven om de kunne se hvordan dagens såkalte venstreside forvalter deres arv. Hvordan de har pervertert de gamle arbeiderkjempernes sunne idealer.
I 1886 slåss de tappert på gatene, for arbeidernes rettigheter mot storfinansen – knappest for å hjelpe kapitalistene på veien i deres streben for vidåpne grenser og oppløsning av alle naturlig normer.
I 2020 slåss vi tappert på gatene, for arbeidernes rettigheter mot storfinansen – for en homogen nasjon og en naturlig verdensorden.
Hadde August Spies levd i dag og bodd i et av de nordiske landene kan jeg garantere at han hadde vært en fremstående aktivist i de riktige arbeidernes alternativ – Den nordiske motstandsbevegelsen!
Så ta gjerne fridagen i akt og ta det litt rolig og koble av med familien.
Kom så med oss i morgen og hedre minnet av Spies og de mange andre heltene av vår rase som falt i kampen for frihet og rett. Kom med og se til at også du blir en helt som fremtidens frihetskjempere minnes om 100 år. Livet er for kort for å være en ynkrygg. Kom i stedet med oss og kjemp og lev for evig!
Hill de riktige arbeiderne og død til profitørene. Hill det nordiske folket og død til forræderne. Hill folkefellesskapet og død til marxisme og kapitalisme!
Leve de riktige arbeiderne alternativ – Den nordiske motstandsbevegelsen – og leve vår seier!
