ØKONOMI Flere sentralbanker, inkludert Riksbanken, i Sverige vurderer å innføre sine egne digitale valutaer, for eksempel en svensk «e-krone». Men det kan innebære demokratisk risiko og økt statlig kontroll, advarer førsteamanuensis Thomas Marmefelt.
Foto: CC public domain.
– Digitale sentralbankvalutaer kan bli et praktisk verktøy for autoritære politiske ledere, men også for statlig toppstyring med demokratiske ledere, sier Thomas Marmefelt, førsteamanuensis i nasjonaløkonomi.
Utviklingen av digitale valutaer tok av etter at Facebook lanserte sin stablecoin Libra og Kina begynte å utvikle en digital yuan. Dette fikk sentralbanker over hele verden til å handle for å gjenvinne kontrollen over pengesystemet, hvor kryptovalutaer som bitcoin og stablecoins allerede har hatt stor innflytelse.
Men Marmefelt ser store utfordringer med digitale sentralbankvalutaer. Han mener de kan risikere å «fortrenge» kommersielle banker, som i dag står for en betydelig del av pengeskapingen i samfunnet gjennom utlån.
En sentralbankkontrollert digital valuta vil også bety at staten vil ha direkte innsikt i alle transaksjoner, noe som i dag håndteres av kommersielle banker gjennom hvitvaskingsloven.
– Sverige trenger ikke en e-krone. Vi er allerede nær et kontantfritt samfunn med løsninger som Swish, sier Marmefelt.
Han advarer om at en digital valuta kan styrke statens makt på bekostning av individuell frihet. Hvis det kombineres med andre overvåkingssystemer, kan det skape en utvikling som gagner herskerne i stedet for innbyggerne.
Marmefelt avslutter med å påpeke at en digital valuta kan være gunstig for sentralbanker, men ikke nødvendigvis for innbyggerne i samfunnet.
