KOMMENTAR Som vanlig er den kosher-konservative opposisjonen til anti-hvit totalitarisme tannløs og banal.
Nok en gang har et stykke hvitt europeisk kultur kommet under angrep av judeo-liberale anti-hvite krefter og det konservative kommentariatet er som vanlig desperate etter å tåkelegge saken med sitt hjernedøde visvas.
Bakgrunnen til kontroversen er beslutningen til utgiveren HarperCollins om at nye utgaver av klassikerne om detektivene Hercule Poirot og Jane Marple av Agatha Christie skal sensureres med hensyn til beskrivelser av folk med en annen rasebakgrunn i bøkene, offisielt fordi det kan «oppleves fornærmende».
Kommentaren fra Norges største kosher-konservative tabloid, Document, er like forutsigbar som den er banal. Som vanlig legges fokuset på «sarte sjeler» uten noen dypere politisk analyse. Jeg vil i den nære fremtiden komme med en lengre kommentar om hvordan den kosher-konservative dialogen rundt «wokeisme» er designet for å tåkelegge saken og sørge for at ingen effektiv politisk opposisjon til anti-hvite kulturelle krefter noensinne samler seg, men for øyeblikket, la oss fokusere på hva som faktisk foregår her.
Sensuren av en beskrivelse av en inder som «orientalsk» har ingenting å gjøre med «krenkelseshysteriet» eller at en rasefremmed kolonist i vesten i dag vil fornærmes. Målet er uendelig mer lumsk enn som så. Saken her er at disse menneskene beskrives som fremmede, et utenlandsk element som, mens det ikke er noen form for motvilje eller fiendtlighet bakt inn i Agatha Christies beskrivelse, som ville ha vært fullstendig normal da hun skrev bøkene, likefult understreker hvordan dette er mennesker med et opphav utenfor Poirots eller Christies hvite europeiske verden.
Ergo, det er ikke tredjegenerasjons etterkommere av arbeidsinnvandrere som er målet her, men snarere unge hvite som har vokst opp i en kontekst der flerkultur og den gradvise utviskingen av implisitt hvit identitet langsomt utrenskes er selvsagt. At disse skal kunne lese bøker der engelsk identitet er implisitt akseptert å være ensbetydende med å være en hvit etnisk-engelskmann og at en tyrker, afrikaner eller kineser, mens de godt kan engasjeres i hyggelig samtale i en kuppe på Orientekspressen likefult forståes som en rasemessig fremmed, er uutholdelig for liberale anti-hvite totalitære krefter. Det er ikke nok at vi blir utsatt for etnisk rensing via folkeutbyttett i dag. Fortiden må skrives om så ikke engang ideen om hvite homogene land eller samfunn kan eksistere i den fremtidige generasjonens sinn.
Slik omskriving av historie er et direkte kjennetegn på et totalitært samfunn og er enormt mer alvorlig enn ideen om at sarte unge mennesker blir fornærmet av alt.
Hva som er interessant er at hvis du ser på kommentarfeltet under artikkelen så forstår faktisk leserne dette i stor grad og gir uttrykk for det:
Dette understreker hvordan konsumentene av kosher-konservative kommentatorer nærmest alltid er mer radikale enn kommentatorene selv, og at disse bare aksepterer den utvannede retorikken fra profesjonelle konservative distraktører fordi de ikke er klar over at bedre alternativer eksisterer. For øyeblikket.
