YTRINGSFRIHET: Befolkningen synes andre hensyn teller minst like mye som hensynet til ytringsfriheten, ifølge rapport. Frykten for å virke rasistisk fremstår som den sterkeste drivkraften bak selvpålagt sensur.
«Status for ytringsfriheten i Norge» heter et prosjekt som har sett på ytringsfriheten i Norge i 2014. Institutt for samfunnsforskning ledet prosjektet på oppdrag fra Fritt Ord. Et av kapitlene i rapporten fra prosjektet omhandler selvsensur i befolkningen – på ulike arenaer som blant familie og venner, på arbeidsplassen og på nett.
I dette kapitlet ser man også på hvordan befolkningen vektlegger ytringsfriheten satt opp mot andre hensyn, blant annet hensynet om ikke å støte noen gjennom såkalte rasistiske ytringer eller ytringer som håner religion.
Et av resultatene her er at over halvparten av befolkningen setter såkalte samfunnshensyn foran ytringsfrihetshensyn. Samtidig er det oppfatningen til et klart flertall av befolkningen at samfunnshensyn er omtrent like viktige som ytringsfrihetshensyn.
Når det gjelder den sensuren borgerne legger på seg selv, heter det:
«Det er spesielt interessant å merke seg at frykten for å støte og for å virke rasistisk, står fram som de mest fremtredende grunnene til å holde egne ytringer tilbake.»
«Motivet om ikke å støte noen, og ikke å virke rasistisk, ser ut til å kunne være et potensielt hinder for mange når det gjelder å ytre seg i ulike offentlige rom.»
Ytringsfrihet forsvares – så lenge ytringene er «korrekte»
Rapporten kommenterer en inkonsekvens i befolkningens syn på ytringsfriheten. Ifølge Fritt Ords ytringsbarometer fra 2013, som samsvarer med internasjonale funn, slutter folk flest seg til at ytringsfrihet er viktig – vel å merke så lenge man snakker abstrakt om ytringsfrihet. Idet man ber folk ta stilling til konkrete situasjoner og ytringer, daler oppslutningen om ytringsfriheten voldsomt.
Fritt Ords ytringsbarometer fra 2013 viste at 74 prosent syntes at det var viktig å ivareta ytringsfriheten selv om noen ytringer kunne oppleves som krenkende.
Når problemstillingen mer spesifikt gikk på om «personer med fordommer mot ulike raser eller etniske grupper» burde få holde offentlige møter og demonstrasjoner, sa bare 32 prosent seg enig.
Den samme inkonsekvente holdningen finner vi for øvrig også hos Fritt Ord. Organisasjonen viste seg selv som en ytringsfrihetshykler da den truet med å trekke sin støtte til Norsk Litteraturfestival fordi festivalen til sitt 2009-program ville invitere revisjonisten David Irving.
To andre funn fra rapporten skal til sist nevnes kort: Nedsettende ytringer om kristne aksepteres i større grad enn nedsettende ytringer om muslimer, uavhengig av hvor ytringene fremsettes. Dernest anser befolkningen på ingen måte at sosiale medier er en friarena – selvsensuren er fremtredende også der.
Relaterte artikler:
Befolkningen har ingen tillit til norsk media
Da David Irving ikke kom til Lillehammer
Kilde:
«Status for ytringsfriheten i Norge. Hovedrapport fra prosjektet». (Last ned her)
