FLERKULTUR En artikkel på ScienceNordic beskriver hvordan segregasjon naturlig oppstår også når mennesker er «tolerante». Mikael Karlsson analyserer resultatene som presenteres.
Samfunnsvitenskap er et interessant område. Alt for ofte bedrives forskning og utdannelse på området på en måte som gjør at begrepet vitenskap er direkte upassende, for eksempel kjønnstudier (genusvetenskap) eller kritiske såkalte hvithetsstudier. Det hender dog at det lages interessante statistiske modeller og utføres vitenskapelige eksperimenter. I disse tilfellene pleies det fra etablert hold å innføres ideologi i ettertid. Dette er ikke noe som er forbeholdt politisk korrekte akademikere. Utfra resultatene kan helt andre konklusjoner sluttes.
Milena Tsvetkova og medforfatter David Sumpter som har skrevet artikkelen antar at hvis vi er tolerante personer bør våre venner komme fra alle samfunnsklasser, våre naboer bør inkludere mennesker fra forskjellige raser og våre arbeidsplasser bør ha en god balanse mellom menn og kvinner. Dette er dog ikke hva som skjer i samfunnet. Tsvetkova mener at dette er et problem.
But that’s not how society works. In reality, segregation is widespread: in residential neighbourhoods, at the workplace, in schools, even online. And segregation is not a good thing: people who are physically separated are unlikely to exchange ideas, share resources, or resolve problems. Segregation worsens inequality and conflict.
Til tross for at hun mener at mennesker er tolerante oppstår segregasjon. Prosessen kan simuleres gjennom Parable of the Polygons. Merk at menneskene ikke beskrives som onde «rasister», men er vanlige mennesker med hva forskerne oppfatter som vanlige preferanser. Vi kan begynne med å spørre oss om problemene som beskrives nedenfor kommer fra segregasjon:
In the workplace, segregation by gender is one of the culprits for the persistent wage gap between men and women. Likewise, residential segregation by race and social class likely intensified the urban unrest we witnessed in the past decade, including the 2005 French riots, the 2011 riots in England and the recent turmoil in American cities.
Lønnsforskjellen i USA mellom kvinner og menn påstås være 23 prosent. I I Norge virker det å være 14 prosent. Ettersom det har blitt bestemt at menn og kvinner skal ha gjennomsnittlig lik lønn, anses dette være et problem, men tallene har ingen egentlig verdi da det ikke blir tatt i betraktning at menn velger yrker som er bedre betalt i større utstrekning enn kvinner. Naturligvis skulle arbeidsgiverne ansette arbeidskraft som presterer samme resultat for 77–83 prosent av lønnen hvis det virkelig var slik at diskriminering lå bak lønnsforskjellene mellom kjønnene; det er grunnleggende markedsøkonomi.
Segregasjon basert på klasse er en annen latterlig variabel. Sosial klasse har sammenheng med inntekt. Den som har mer penger kan kjøpe et dyrere hus. Prisen på et hus er blant annet avhengig av nærmiljøet; naturligvis grupperes dyrere bosteder sammen. Tsvetkova er kanskje kommunist som mener at man skal flytte rundt på mennesker slik at en optimal blanding av trygdemottakere, fabrikkarbeidere, ingeniører og direktører kan oppstå i hvert eneste boligområde. Videreført krever dette at privat eiendom avskaffes.
Den mest alvorlige formuleringen på problemet er at segregasjon basert på rase skaper eller forverrer konflikter. Fakta er at etnisk mangfold skaper konflikter og minsker tilliten mellom mennesker. [1,2,3]
Studien fra Michigan State University er spesielt interessant. «In essence, when it comes to neighborhood desegregation and social cohesion, you can’t have your cake and eat it too», mener sosiologen Zachary Neal.
Fakta er at terrorismen i Europa har direkte sammenheng med tilstedeværelsen av store mengder muslimer som agerer som støttenettverk for radikale som er på flukt eller av andre grunner holder seg under jorden. Problemet er ikke at muslimene er segregerte i Europa, men at de befinner seg på kontinentet i det hele tatt. Hvis gruppen som utfører terrorhandlinger ikke befinner seg her kan ikke medlemmene dens drepe oss. Mer segregasjon – i praksis nasjonalisme – er altså løsningen.
I artikkelen skriver Tsvetkova at forskning har funnet at selv når folk aktivt søker mangfold er segregasjon det mest sannsynlige utfallet. Noen økonomer går så langt at de mener at det eneste man oppnår med politiske beslutninger for å øke integrasjonen er at folk føler seg dårligere for at de ikke lever i tilstrekkelig flerkulturelle områder. I en empirisk studie som Tsvetkova med flere utførte klarte dog elever i et liknende eksperiment å oppnå integrasjon ved å aktivt arbeide for det.
Intensjonen i det som presenteres er at toleranse ikke holder. Alle må fås til å aktivt arbeide for integrasjon og flerkultur. Meningene varierer om hvorvidt dette hjelper, men Tsvetkova og Sumpter er iallefall av den oppfatningen.
Den andre siden av mynten er at det åpenbart er slik at mangfoldet ikke kommer naturlig. Den må propageres for enda mer enn det som gjøres idag ifølge modellene som presenteres. Det fastslås at gjennomsnittsmenneskets preferanser fører til homogene områder. Dette likner på hvordan Robert Putnam, til tross for at hans egen studie påviste de negative konsekvensene av flerkultur, mente at man må tvinge den frem. Virkeligheten er slik at uten aktiv propagandainnsats fra etablissementet vil ikke flerkulturen eksistere. Mennesket er fra naturen et flokkdyr, tribalistisk og etnosentrisk. Naturen er på vår side.
