KOMMENTAR Det svenske sikkerhetspolitiet beviser at de tydelig er en politisk institusjon gjennom sin deltakelse i skandalerettssaken mot Den nordiske motstandsbevegelsen.
SÄPOs analytiker Ahn-Za Hagström skrev et PM om Den nordiske motstandsbevegelsen som var ment for å brukes som bevis under den politiske hekseprosess-liknende rettssaken som akkurat nå pågår i Göteborg. Promemoriaen som er fullpakket av løgner, overdrivelser og subjektive påstander lå også til grunn for vitnemålet som Hagström ga i rettsaken på tirsdag. Nordfront og Fredrik Vejdeland har i forskjellige artikler skrevet om dette, men da det faktisk finnes ytterligere ting å kommentere, deler også jeg gjennom denne artikkelen noen av mine tanker angående SÄPOs vitnemål og PM.
Promemoriaen er nemlig ifølge Hagströms vitnemål ikke hennes personlige verk, men i stedet SÄPOs som helhet, og flere personer har vært innblandet i å skrive den. Hagström er mer å se som noen som skal få ta skylden for det samlede dokumentet. Dette i seg selv er interessant da det faktisk gjør skrivet enda mer offisielt. Denne PM er hvordan SÄPO som helhet bedømmer og ser på Den nordiske motstandsbevegelsen. Eller kanskje snarere hvilket bilde de ønsker å formidle til almenheten av organisasjonen.
Den nordiske motstandsbevegelsen er veldig tydelige med sine ideologiske standpunkter gjennom fremfor alt vårt politiske program «Vår vei», men også gjennom eksempelvis flere ideologiske artikler oppigjennom årene og gjennom podkasten Lederperspektiv. Tross dette mener SÄPO gjennom sin PM at organisasjonen forfekter politiske synspunkter som aldri noen sinne har blitt uttrykt. Blant disse påståtte synspunktene finner man eksempelvis at vi skulle forfekte rasekrig og fremmedfiendtlighet.
Også Den nordiske motstandsbevegelsens påståtte virksomhet og taktikk beskrives i SÄPOs PM, og også her finnes det store forskjeller mot hvordan det samme beskrives av oss i organisasjonen selv, eller for den del hvordan vi gjennom over 20 års virksomhet har gitt bevis på at vi agerer.
Da forsvarsadvokatene forhørte og presset Hagström angående disse motsigelsene fremkom det at samtlige kilder er hemmeligstemplet og at promemoriaens innhold således ikke er akademisk korrekt, men i stedet snarere er å se som høyst subjektiv. Dette er altså ikke et dokument hvor Den nordiske motstandsbevegelsen beskrives objektivt og korrekt, men i stedet ren og skjer propaganda hvor organisasjonen beskrives etter det bildet som systemet ønsker å hjernevaske almenheten med.
Aktor løfter altså frem systemets subjektive propaganda som bevis i en rettssak og når media og forskjellige «eksperter» senere siterer eller henviser til dette blir det altså en del av det subversive arbeidet med å fremmedgjøre mennesker fra oss i den nasjonale opposisjonen.
Hagström beskrev under forhøret at flere av de politiske posisjonene som settes på organisasjonen i promemoriaen egentlig er slikt som kommer fra nasjonalsosialistene som var aktive på 30- og 40-tallet eller gjennom den amerikanske «white power-bevegelsen», men ettersom Den nordiske motstandsbevegelsen bygger på samme «tanketradisjon» som disse anses de gjelde også for oss – tross at vi aldri har uttalt dem selv.
Videre, når Nordfront skriver om en historisk person som Adolf Hitler eller George Lincoln Rockwell betyr dette ifølge Hagström at Den nordiske motstandsbevegelsen som organisasjon og politisk parti deler disses syn og står bak deres respektive organisasjoners fremgangsmåte og gjerninger full ut.
I henhold til samme retorikk kan man anta at SÄPO synes det er fullstendig rimelig å belaste Socialdemokraterna med alle synspunktene og handlingene til Sovjetunionen. Sosialdemokratiet bygger nemlig helt klart på samme tanketradisjon som bolsjevikene, og gjennom flere av sine virksomheter og medier fremhever de også historiske personer forbundet med den kommunistiske anskuelsen.
Angående påstandene om at vi forespråker fremmedfiendtlighet og rasekrig får vi helt nye Orwellske definisjoner levert av Hagström rundt hva disse begrepene betyr. Fremmedfiendtlighet forklares i korte drag at man vil bare sitt folks kultur, og rasekrig at man vil bevare sitt folks etnisitet. At Den nordiske motstandsbevegelsen ikke agerer fiendtlig mot innvandrere spesifikt for at de er innvandrere eller at vi aldri noensinne har uttalt at vi har noe ønske om krig der andre raser skal bekjempes fastslås av Hagström, men likevel er vi gjennom vår ideologiske streben etter å bevare det rasemessig nordiske folket og vår nordiske kultur såvel fremmedfiendtlige som forfektere av rasekrig.
De fleste samer skulle altså helt klart kunne benevnes som fremmedfiendtlige da de vil bevare sin kultur, og mange indianere er ifølge påstanden tydelig forfektere av rasekrig ettersom de vil bevare sin etnisitet.
På samme måte fungerer også SÄPOs retorikk om at Den nordiske motstandsbevegelsen er en kriminell organisasjon med evne til å begå terror. Her peker eksempelvis deres PM og Hagströms vitnemål på at ettersom det inngår i vår virksomhet at våre medlemmer trener kampsport betyr dette at de trenes for kriminelle handlinger. Hagström medgir for all del alt det finnes legitime grunner til denne treningen gjennom at det både bygger fellesskap og gir våre medlemmer bedre mulighet til å forsvare seg selv om de utsettes for angrep, men samtidig menes det at man kan ha bruk for denne treningen hvis man tenker på å begå kriminalitet – i dette tilfellet misshandel.
Ifølge samme synsmåte skulle altså hver eneste kampsportklubb i landet kunne sies være oppbygd på kriminelt grunnlag. Eller hvorfor ikke venstregruppene som lærer bort «feministisk selvforsvar»!?
Hagström medgir, da spørsmålet stilles, at alle mennesker med tilgang til et kjøretøy eller en kniv har mulighet til å begå terror, men mener at disse individene, til forskjell fra Den nordiske motstandsbevegelsen, ikke har evne til å begå større skader, da dette krever flere personer som samarbeider med hverandre.
Det er da sant at et enkeltindivid ikke har samme evne til å begå terror som et kollektiv, men likevel kan det ikke på noen måte løftes frem hvorfor Den nordiske motstandsbevegelsen skulle ha en større evne til dette enn noen andre sammenslutninger. Hver koalisjon av mennesker i hele verden, inklusiv de tidligere nevnte Socialdemokraterna, har så klart en evne til å begå terror på samme måte som Den nordiske motstandsbevegelsen.
På det direkte spørsmålet om SÄPO vurderer det slik at Den nordiske motstandsbevegelsen har til hensikt å begå terror blir nemlig svaret et klart nei. Hagström vet heller ikke om Motstandsbevegelsen har tilgang til ulovlige våpen, tross at dette påstås i promemoriaen.
I promemoriaen sammenliknes også organisasjonen med andre grupperinger i Hvit makt-miljøet og påstås å være farligere og mer radikal enn andre. Når forsvaret spør hvilke andre grupperinger det finnes i dette miljøet i Sverige enn Den nordiske motstandsbevegelsen forklares det at det historisk har vært andre, men at organisasjonen i dag stort sett står alene. Sammenligninger med andre grupper i miljøet blir derfor veldig merkelig. På samme måte som vi er de mest farlige og radikale kan vi nemlig også sies være den mest godhjertede, snille og omtenksomme grupperingen i Hvit makt-miljøet.
At Den nordiske motstandsbevegelsen dog er å se som farlig for systemet utifra et konkurranse-synspunkt blir dog veldig tydelig gjennom såvel rettssaken i seg selv som det arbeidet SÄPO legger ned i sin svertekasting. At de medvirker på den måten de gjør i denne rettssaken kan tydelig sies være et bevis på at de snarere er en politisk institusjon enn en ordensmessig, og at deres hensikt er å opprettholde de rådende politikernes maktmonopol fremfor å verne om rikets sikkerhet. Systemet er åpenbart livredd for nasjonalsosialismens enorme potensielle tiltrekningskraft – derfor agerer SÄPO politisk mot oss i den virkelige opposisjonen. Selvklart er det også i dette lys man må se SÄPOs øvrige trakasserier mot våre medlemmer og sympatisører.
Med sannheten som våpen kommer vi dog til å fortsette å kjempe og vokse, tross SÄPOs tafatte løgner, systemets represjon og påtalemyndighetens forsøk på å kriminalisere vår virksomhet. Vi har ingen ting å skjule eller skamme oss over, og våre representanter trenger ikke, som en av advokatene sa at Ahn-Za Hagström gjorde i sitt vitnemål, «prate rundt ting som en politiker».
