HISTORIE Den 16. november 1946 fløy SAAB 90 Scandia for første gang. Utviklingen av et sivilt fly hos SAAB startet allerede i 1944 da andre verdenskrig gikk mot slutten.
Den 28. februar 1946 besluttet SAAB å begynne med prosjektet SAAB 90; Tord Lidmalm ble prosjektleder. SAAB ville sikre sin flyproduksjon selv om de militære bestillingene skulle minske etter krigen. Det var store penger å hente i det sivile markedet da en etterfølger til den legendariske DC-3 Dakota var etterspurt.
SAAB planla to sivile fly: SAAB 90 og SAAB 91. Det siste ble prosjektert som et reise- og skolefly. Flyvåpenet skulle bytte ut sine gamle Junkers 86 og SAAB så her en sjanse til å få være med. Et kombinert bombe- og transportfly begynte å diskuteres, men etter samtaler med ABA (AB Aerotransport) kom de frem til et kompromiss: Et sivilt trafikkfly, som også kunne brukes som militært transportfly, skulle prosjekteres.
Scandia var et virkelig moderne fly på den tiden: Det hadde kort start- og landingslengde og var det første to-motors flyet som kunne starte fullastet med én motor. SAAB hadde også prosjektert en oppgradering av flyet som skulle kalles SAAB 90B. Dette skulle bli en litt større versjon som kunne klare lengre reiser. Det ble også planlagt at 90B skulle ha trykkabin. Prosjektet ble imidlertid avsluttet grunnet lav etterspørsel. Trykkabin ble sett på som overdreven luksus på den tiden og det var bare et fåtall langdistansefly som var utrustet med denne nymotens innretningen.
Etter den første flyvningen i 1946, som ble en suksess resultatmessig, gikk det raskt for å få en foreløpig sertifisering slik at offisielle flyvninger kunne begynne. Pilotene på testflyvningen var den allerede legendariske Claes Smith og Olle Hagermark. Smith var en av de første testpilotene hos SAAB og hadde utført de første flyvningene på B17, B18 og J21.
Nå gjaldt det å komme ut i verden og demonstrere flyet fortest mulig. Flyet ble utstilt i Europa, Afrika samt Nord- og Sør-Amerika. Mange ble forskrekket under demonstrasjonene da kapteinen stengte av en motor ved take-off, men denne evnen til å kunne stige med bare én motor ble en ytterligere omtalt fordel hos SAAB Scandia.
Fra flyvåpenet kom det imidlertid ingen bestillinger og til tross for at datidens internasjonale flypresse lovpriset Scandia som en moderne etterfølger til DC-3 ble det ingen salgsuksess. ABA bestilte dog i april 1948 ti SAAB 90A Scandia til den rimelige prisen av 15 millioner kroner med leveransestart i 1950. Den første serieproduserte Scandiaen ble levert til det søramerikanske flyselskapet VASP i november 1949.
ABA ble i 1948 svensk deleier i det 1946-etablerte Scandinavian Airlines System (SAS). Dette innebar at SAS nå bestemte over den skandinaviske flyflåten, hvilket medførte at de avbestilte 4 av SAAB Scandiaene som ABA hadde bestilt. SAAB klarte heldigvis nok å selge de avbestilte flyene til det søramerikanske selskapet Aerovias Brasil. Aerovias solgte senere sine fly til VASP, som også var brasiliansk. SAS fikk sine fly leverte fra oktober 1950 til det siste ble levert i 1954.
Både svenskene og søramerikanerne var veldig fornøyde med sine Scandiafly og det ble to bestillinger ekstra fra SAS og fem fra VASP. Trykket på SAAB om å levere kampfly begynte å bli for stort og i 1952 ble produksjonen av Scandia outsourcet til Fokkerfabrikken i Nederland. Fokker produserte de siste seks SAAB 90, men avsluttet produksjonen i 1954 etter at de siste leveransene til SAS og VASP var levert. Totalt ble det produsert 18 SAAB 90, inkludert prototypen; denne ble solgt som privatfly til den brasilianske industrimannen Olavo Fontoura.
SAS opererte sine Scandiafly frem til 1957 da de ble solgt til VASP. SAAB 90 Scandia var i kommersiell bruk i Brasil under hele 60-tallet og den siste flyvningen fant sted i São Paulo den 22. juli 1969.
I dag finnes det bare ett eksemplar av Scandia igjen. Flyet tilhører et museum i Brasil; det står ute og er i dårlig stand. SAAB forsøkte å kjøpet flyet til sitt 50-års jubileum, men eierens pris var for høy så klenodiet står fortsatt ute og forfaller.
Tekniske spesifikasjoner:
Besetning: | 2 piloter og 2–3 flyvertinner |
Lengde: | 21,3 m |
Vingespenn: | 28 m |
Høyde: | 7,1 m |
Vingeoverflate: | 50,4 m² |
Tom vekt: | 9 960 kg |
Maks startvekt: | 16 500 kg |
Maks landingsvekt: | 14 490 kg |
Toppfart: | 450 km/t |
Maks høyde: | 7 500 m |
Rekkevidde: | 2 510 km |
Stigningsevne: | 6,5 m/s |
Motorer: | 2x Pratt & Whitney R-2180 14-sylinder stjernemotor på 1 650 hp hver |
Passasjerer: | 32 personer |