HISTORIE Den 3. november 1952 fløy en prototype av SAAB 32 Lansen for første gang, med testpilot Bengt Olow ved stikkene.
SAAB 32 var det første svenske flyet som ble prosjektert med matematiske koordinatsystemer istedet for vanlige maskintegninger. Skroget kunne da planlegges å kunne klare opp til +12g og -8g (1g = 1 ganger tyngdekraften for en gitt vekt, i dette tilfellet flyets vekt). Normal bruk skulle legge mellom +8g og -3g.
Høsten 1946 begynte KFF (Kungliga flygförvaltningen) og SAAB å diskutere det neste flyet som skulle erstatte SAAB B18 og SAAB T18 (bombe- og torpedofly), SAAB 21 (J21 A og R) samt det importerte Mosquito-flyet J30. Det ble generelt snakket om angrepsfly istedet for bombefly og torpedofly.
Prosjektleder ble Artur Bråsjö fra SAAB. Først var det snakk om å konstruere et fly med doble motorer, prosjekt 1119, men det ville bli for dyrt og tungt. Det var flere andre prosjekter som ble jobbet på samtidig og etter en del diskusjoner frem og tilbake la SAAB frem prosjekt 1150.
Det var et mindre ganske konvensjonelt toseters pilvinget fly som til slutt ble valgt, men egenskapene var skreddersydd for angrepsoppdrag på laveste høyde. Flyet skulle ha en rekkevidde for å kunne ta av fra en sentralt beliggen base og kunne nå alle Sveriges deler iløpet av en time. Prosjekt P1150 ble til slutt SAAB 32 Lansen.
Lansen ble det første systemflyet som ble bygget i Sverige med, for tiden, meget sofistikerte elektroniske systemer samt radar. I utrustningen inngikk også radarhøydemåler som i realtid viste flyets nøyaktige høyde over terrenger, hvilket var nødvendig med tanke på den ekstremt lave høyden flyet skulle kunne operere på. Angrepsoppdrag på lav høyde krever nøyaktig posisjon ved navigering og derfor ble SAAB 32 en toseter; piloten lengst frem og navigatøren i baksetet.
Det er viktig å vite at samtidig som prosjekteringen og utviklingen av Lansen pågikk hadde KFFs Robotbyrå et annet prosjekt på gang. Det var en ny sjømålsmissil som skulle inngå i Lansens våpenarsenal. Robot 4, eller RB04, skulle bli verdens første flybårne missil for skipsbekjempelse. Sveriges forsvar var hovedsakelig innrettet på å stoppe angrep fra havet, nemlig Østersjøen. Taktikken med et antall divisjoner med 8 fly på laveste høyde, alle utrustet med 2 stykk RB04 var håpet å kunne avskrekke selv en stormakt. En RB04 kunne senke selv store skip på den tiden.
I desember 1948 fikk SAAB bestilling på detaljkonstruksjon og en modell i full skala. Da de prøvde lavfartsegenskapene til J29 Tunnan ble det montert et par pilvinger med samme kurve, 25 grader, på en SAAB Safir. På Lansen skulle kurven på vingene være 39 grader så samme Safir ble ombygd enda en gang med nye vinger, men nå med Lansens 39-graders pilvinge. Nå ble den gamle Safir-en omdøpt til SAAB 202.
Testene passerte som beregnet og det var heldig, for parallelt med testene på SAAB 202 ble det bygget fire testfly av SAAB 32 Lansen.
Motorvalget falt på den engelske Royce Avon Mk 21 som man fikk lisens på å produsere i Sverige hos Flygmotor i Trollhättan med betegnelsen RM1.
Det var planlagt å bruke den svenskproduserte motoren Dovern (RM4) fra Stal, men den var ikke ferdigutviklet enda og de kunne ikke vente på dette, så KFF besluttet å søke om å få lisensprodusere utenlandske motorer. KFF besluttet også å avvikle innenlandsk flymotorproduksjon.
Den første prototypen av Lansen fløy altså den 3. november 1952, men bare knapt et år senere, den 25. oktober 1953, passerte et av prototypene lydmuren, det vil si fløy fortere enn lyden. Pilot var igjen Bengt Olow og Mach 1 ble oppnådd etter et svakt dykk. Det var også første gang et svensk fly oppnådde denne hastigheten.
Flyvåpenet bestilte og fikk sine første leveranser av A32 Lansen i desember 1955. Den første flotiljen som fikk tildelt A32 var F17 i Kallingen, som fikk sine T18 byttet ut. Det ble sluttet å produsere A32 i 1957, men da hadde en annen utgave av Lansen begynt å bli bygget.
Samme år som de første A32-ene ble levert hadde et prosjekt om utvikling og konstruksjon av et natt- og allværsjagerfly startet. Det nye flyet var en videreutvikling av A32 og fikk betegnelsen J32B. Hovedforskjellen til J32B var en sterkere motor, kraftigere bevæpning og bedre avionikk. Automatkanonene var nå fire stykk 30-mm Aden m/55 istedet for de fire 20-mm Hispano-kanonene som A32 hadde. Dessuten kunne mer moderne raketter eller missiler medbringes.
J32B fløy for første gang den 7. januar 1957. Den sterkere motoren var den samme som de første Draken-flyene hadde, en RM6. Med den nye motoren og en forbedret etterbrenner fikk J32B betydelig bedre prestasjonsevne enn de eldre A32-ene. Kallenavnet til den nye typen ble Lansen Sport. Flyvåpenet fikk sine første leveranser av J32B i juli 1958.
Ytterligere en ny utgave ble bygget. S32C, rekognoseringsutgaven, var en variant av A32 men med kameraer i nesen istedet for automatkanoner. Totalt ble det produsert og levert 450 SAAB 32 til Flyvåpenet, i tillegg til de 4 prototypene. Andre utgaver av Lansen var J32D som ble gitt til Målflygdivisionen på F3 Malmslätt samt J32E som ble utrustet med elektronisk jammingutstyr. De siste to utgavene var ombygde J32B, altså ingen nykonstruksjoner.
Nest etter SAAB 105 (Sk 60) er Lansen flyet som har vært i tjeneste i lengst tid i Sveriges forsvar. Fra 1955 til 1998, i 43 år, har den gamle arbeidshesten jobbet på i forskjellige utgaver. Faktum er at det forsatt flyr J32-er rundt i det svenske luftrommet. Det finnes to som er sivilregistrert på F7 i Såtenäs som brukes til å ta luftprøver og stålingsmålinger på stor høyde med.
Kilder:
SAAB, Flygvapenmuseum, Flygförvaltningen, Svenskt Militärhistoriskt Bibliotek.
