HISTORIE Den 11. mars 1946 ble Rudolf Höss anholdt og torturert til å avgi falske tilståelser om blant annet «holocaust».
Et av de viktigste bevisene for at holocaust har skjedd, er vitnemålet fra Rudolf Höss under Nürnbergprosessen. Allerede fra begynnelsen av var det imidlertid klart at Höss sine forklaringer var meget fantasifulle.
Historikere og revisjonister som har våget å utfordre den offisielle historieskrivingen, har flere ganger oppigjennom årene vist at opplysningene som Höss gav, er fullstendig ulogiske. Det mest slående argumentet bygger på enkel matematikk. Under Nürnbergprosessen sa Höss at han, på ordre fra Heinrich Himmler og indirekte fra Adolf Hitler, tok livet av 3 millioner mennesker, hvorav 2,5 millioner ble myrdet i Auschwitz.
Dette ble brukt som bevis for at holocaust har skjedd, og er et av de sterkeste kortene i holocaustmyten. I dag er det offisielle tallet på døde i Auschwitz interessant nok bare 1,1 millioner. Hvem er det som lyver, og hvordan kan 2 millioner mennesker bare forsvinne, om nå Rudolf Höss sitt vitnemål regnes for å være avgjørende?
Richard Harwood skriver i boken «Døde virkelig seks millioner?»:
Reitlinger [forfatter av Die Endlösung, Berlin, 1956] erkjenner dessuten at Höss’ vitnemål i Nürnberg var en katalog av ville overdrivelser, som f.eks. at Auschwitz kvittet seg med 16 000 mennesker per dag, hvilket skulle bety et totalt antall på 13 millioner ved krigens slutt. I stedet for å avsløre slike estimater, som de sovjet-påvirkede forfalskninger de åpenbart er, foretrekker Reitlinger og andre å tro at slike latterlige overdrivelser kom av «yrkesstolthet». Ironisk nok er dette fullstendig uforenlig med de angivelig autentiske Höss-memoarene, som gjør et dyktig forsøk på å fremkalle troverdighet ved å spille på det motsatte, nemlig avsmak for oppgaven.
Lenge strevde revisjonistene med spørsmål. Hvorfor disse gigantiske overdrivelsene (selv for den som aksepterer de holocaust-troendes påstander om utryddelse)? Hvorfor syntes Höss å være i en slik apatisk tilstand da han fortalte sin fantastiske historie under Nürnbergprosessen? De såkalte Höss-memoarene, eller «Kommendant in Auschwitz», som ble tittelen på boken som plutselig dukket opp i 1958, kan gi nærmere innsikt.
Denne selvbiografien, skrevet i kommunistisk fangenskap etter Nürnbergprosessen, bekrefter at Höss ble utsatt for tortur for å innrømme forbrytelser som ikke hadde skjedd. Höss beskriver selv i sine notater fra Krakow hvordan den britiske etterretningstjenesten behandlet ham under de første avhørene:
Jeg ble arrestert den 11. mars klokken 23 … Det britiske sikkerhetspolitiet lot meg gjennomgå smertefulle behandlinger. De slepte meg helt til Heide, til den samme brakka hvor jeg hadde blitt sluppet fri av engelskmennene åtte måneder tidligere. Under det første avhøret skaffet de seg bevis ved å mishandle meg. Jeg kjenner ikke til innholdet i avhørsprotokollen, men jeg undertegnet den. Alkoholen og piskeslagene ble for mye for meg. Noen dager senere førte de meg til Meiden, det store avhørssenteret i den britiske sonen. Der mottok jeg fortsatt brutal behandling i hendene på en offentlig anklager, som var kommandant.
Hele denne boken er imidlertid, akkurat som Höss sitt vitnemål, en eneste suppe man kan anta at en stor del av har blitt skrevet av kommunistene som holdt ham fanget i tiden etter Nürnbergprosessen frem til hans død.
I 1983 ble torturen som Rudolf Höss hadde blitt utsatt for, bekreftet – denne tortur hvis hensikt var å kunne bevise, gjennom ham, at holocaust hadde skjedd. Det var den antinazistiske forfatteren Rupert Butler som bekreftet torturen i boken «Legions of Death». I boken har Butler gravd i arkivene og fått tilgang til blant annet vitnemålet til jøden Bernhard Clarke som arresterte Höss og var en av dem som avhørte ham. Clarke beskriver med egne ord hvordan de først truet Höss sin kone og barn på livet. Den 11. mars 1946 gikk den britisk-jødiske Clarke og fire andre personer fra den britiske etterretningstjenesten inn i hjemmet til Höss sin kone og barn. Britene gav følgende advarsel:
Hvis du ikke forteller oss [hvor din mann er] kommer vi til å overlevere deg til russerne, og de kommer til å stille deg foran en eksekusjonspelotong. Din sønn vil havne i Sibir.
Etter å ha blitt terrorisert, brøt fru Höss sammen og avslørte Rudolfs gjemmested. Under forhøret med Höss fremgår det videre at de torturerte ham i den grad at ropene var endeløse. De slapp Höss naken ut i vinterkulden og tvangsskjenket ham full. Ved et tilfelle holdt jøden Clarke opp øyelokkene til Höss med en pinne og sa: «Hold griseøynene dine oppe, ditt svin!» Til slutt kom Höss med sin første innrømmelse: «Jeg mottok mine ordre fra Himmler. Jeg er soldat på samme måte som du er soldat, og vi var tvunget til å lystre ordre.»
Moritz von Schirmeister var fange i samme transport som Höss til fengselet i Nürnberg. Han skulle også vitne i prosessen og pratet med Höss i bilen. Höss sa følgende til von Schirmeister:
Javisst, jeg undertegnet en uttalelse om at jeg hadde tatt livet av to og en halv million jøder. Jeg kunne like gjerne ha sagt at det var fem millioner jøder. Det finnes visse metoder som kan oppnå hvilken innrømmelse som helst, om den er sann eller ikke.
Höss sine innrømmelser bygger på tortur. Han hadde blitt brutt ned til den grad at han kunne si hva som helst for å slippe mer av denne behandlingen. Höss sitt vitnemål er altså et av de viktigste bevisene for at holocaust har skjedd. Knapt et troverdig vitnemål.
