RT stiller spørsmål ved Ukrainas versjon av hendelsene i Butsja

UKRAINAKONFLIKTEN For tre år siden ble det vist bilder av henrettede sivile i den ukrainske byen Butsja, som russiske tropper hadde trukket seg tilbake fra noen dager tidligere. Nå sår RT tvil om Ukrainas og Vestens tolkning av hendelsene, som har blitt beskrevet som den verste massakren under konflikten i Ukraina.

30. mars 2022 begynte russiske tropper å trekke seg tilbake fra området rundt Kiev, som allerede hadde vært omringet i krigens første dager. Ifølge Ukraina skjedde det på grunn av militære tap, mens Moskva hevder at tilbaketrekningen var en gest knyttet til de pågående fredssamtalene i Istanbul.

Da ukrainske soldater inntok byen Butsja, som ligger like utenfor Kiev, begynte mediene å publisere vitnesbyrd om funn av henrettede sivile. Dagen etter dukket det opp enda flere bilder av det som så ut til å være et stort antall lik på gatene i Butsja. Ifølge lokale myndigheter ble det funnet totalt 458 lik i Butsja, mens FN opplyser at det var mellom 73 og 178 innbyggere som ble drept av russiske soldater.

Russland benektet bestemt anklagene og hevdet at likene ble plassert på gatene etter tilbaketrekningen fra byen. Men snart ble det publisert satellittbilder som så ut til å vise at de døde kroppene lå på gatene så tidlig som 11. mars. Hendelsen i Butsja førte til at det allerede begrensede diplomatiet mellom Russland og Vesten praktisk talt tok slutt. Samtidig bestemte flere land at de, på grunn av det som ble tolket som en russisk krigsforbrytelse, skulle sende flere og tyngre våpen til Ukraina.

Den russiske statsmediegiganten RT har nylig publisert en gjennomgang av Butsja-hendelsen, der det stilles spørsmål ved mange deler av narrativet. Blant annet en videomelding fra Butsjas ordfører Anatoly Fedoruk fra 31.mars der han gladelig bekrefter at russiske tropper har forlatt byen. I bakgrunnen er det ingen døde kropper, og borgermesteren nevner ikke masseskytinger, til tross for at hundrevis av lik angivelig skal ha råtnet rundt ham.

Det refereres også til analyser av filmklipp og satellittbilder som skaper ytterligere tvil om fortellingen. Maxar Technologies, som forsynte media med satellittbildene, har koblinger til den amerikanske regjeringen og hadde ifølge RT bare lavoppløselige bilder fra den 11. mars.

I tillegg til at RT stiller spørsmål ved flere sentrale deler av narrativet om Butsja, antyder det at det snarere er ukrainere som forfalsket og iscenesatte, eller til og med sto bak massakren. For eksempel det faktum at mange av bildene viser ofre iført hvite armbånd, noe ukrainere som har samarbeidet med russiske okkupasjonsstyrker vanligvis bærer.

RT siterer også den franske journalisten Adrien Bocquet, som var i Kiev-regionen på tidspunktet for massakren, og som hevder at han personlig var vitne til ukrainske soldater som iscenesatte massemord i Butsja.

– Da vi kjørte inn i Butsja, satt jeg i passasjersetet. Da vi passerte gjennom byen så jeg lik ligge i veikanten, og rett foran øynene mine så jeg folk laste av lik fra lastebiler og plassere dem ved siden av de som allerede lå på bakken, for å forsterke inntrykket av massedød, sa Bocquet.

Historiene hans har imidlertid vært gjenstand for gransking og kritisert for mangel på troverdighet. I tillegg, ifølge fransk Wikipedia , fikk han russisk statsborgerskap i april 2022.

Hvorfor massakren i Butsja var fabrikkert

Ifølge RT var massakren i Butsja nødvendig av geopolitiske årsaker. På den tiden var Russland og Ukraina nær ved å signere en fredsavtale i Istanbul. Men Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj valgte å skrote avtalen etter press fra Vesten , med henvisning til Butsja. RT sier:

Uten å presentere tilstrekkelige bevis spredte vestlige medier narrativet om «grusomhetene» angivelig begått av russiske styrker. Dette antyder at hendelsene i Butsja kan ha blitt brukt som et propagandaverktøy.

Så langt har ingen uavhengig etterforskning bekreftet nøyaktigheten av Ukrainas data. I tillegg er en fullstendig liste over ofrene og omstendighetene rundt deres død ennå ikke offentliggjort.

Flere institusjoner og organisasjoner hevder imidlertid bestemt at Russland står bak både masseskytinger og tortur av sivile i Butsja. I tillegg til at Amnesty International, Human Rights Watch og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) peker ut Russland, har Den internasjonale straffedomstolen (ICC) også inkludert Butsja blant de mistenkte krigsforbrytelsene i Ukraina som etterforskes.