KONTROLLERT OPPOSISJON Resett går mot sin undergang. Er det et varsel om slutten på en æra?
Lars Akerhaug har brutt med Resett, ifølge VG. Årsaken bak beslutningen er ifølge Akerhaug selv at han ikke lenger «kan stå inne for» virkemidlene og metodene Resett har tatt i bruk.
Før vi går videre til Akerhaugs egentlige motivasjon for å snike seg ut bakdøra må det påpekes at det ligger en viss ironi i Akerhaugs fordømmelse av Resetts praksis, med tanke på hans egen fortid som spaner for Blitz-miljøet, der han hadde som oppdrag å peke ut «nazistiske» mål som det skulle utøves vold mot. I en tid der massemediene fremdeles hadde noen siste rester av etiske standarder ville dette vært ensbetydende med at Akerhaug aldri kunne søke seg til arbeid i noen seriøs nyhetsorganisasjon. Akerhaug har imidlertid vært ansatt i både VG og Aftenposten, hvilket forteller deg alt du behøver å vite om etikk i norske medier.
Det er med andre ord ingen grunn til å ta Akerhaugs oppgitte grunner for god fisk, gitt at han har en fortid av å bedrive med langt mer suspekt «journalistikk» enn å prøve å bestikke en ung mann til å gi Resett et scoop vedrørende Trine Skei Grandes kornåkereventyr. Akerhaug er til syvende og sist en opportunist som vender kappen etter vinden, fundamentalt uten noen ideologisk eller moralsk kjerne. Da han oppdaget at det venstreradikale miljøet er for ideologer med vrangforestillinger, snarere enn karrierister, vendte han dem fluksens ryggen og fordømte dem for å fremheve seg selv som den selvstendige individualisten som så gjennom venstresidens meningsdiktatur. Og nå, ettersom Helge Lurås sine stadig mer desperate og patetiske bønnfall til Resetts lesere om å punge ut for å redde den glorifiserte bloggen sin, gjenkjente Akerhaug som enhver slu opportunist ville, at han stod på dekket til et synkende skip og at det var på tide å kapre en livbåt før noen andre fikk den samme tanken.
Akerhaug vil nå begi seg ut på en obligatorisk Mea Culpa-tur for å bekjenne sine synder og beklage sin rolle i å vekke «det høyrepopulistiske monsteret». Med flommende krokodilletårer vil han snakke i det vide og det brede om hvordan han forsøkte å være den ene stemmen for rasjonalitet og moderasjon i rommet og at dette blindet ham for hans egen rolle i å underbygge «rasisme» og «høyreekstremisme» i håp om å ønskes velkommen tilbake til det etablerte mediemiljøet.
Men nok om Akerhaug. La oss bevege oss over til det langt mer interessante spørsmålet om hvorfor Resett er i ferd med å falle fra hverandre? Lurås selv ville utvilsomt peke på diskriminering mot organisasjonen i form av manglende pressestøtte, samt generelle vansker med å drive en lønnsom medieorganisasjon i moderne tider, men dette er sprøyt. Resett har mislykkes fordi til tross for sitt slagord om å være «et usensurert alternativ» er det stadig vanskeligere å skjelne mellom nettavisens redaktørlinje sammenlignet med de etablerte løgnmediene generelt. Hva gjør deg annerledes fra resten av kobbelet når to av flaggskipskribentene dine er en kvinnelig somalier og en åpen transvestitt? Hva har du egentlig å tilby som skal rettferdiggjøre at leserne dine skal punge ut med en hundrelapp per måned for å lese det samme individualistiske liberale våset de kan få fra VG gratis?
Sannheten er at Lurås aldri hadde noen intensjoner om å representere de av oss som mangler representasjon blant etablert mediedekning, men snarere ønsket å aktivt forme meningene våre i en avradikaliserende retning. I dette har han mislyktes fullstendig, og det eneste som gjenstår for Resett er en langsom og uverdig død ettersom stadig færre av oss på «det ytre høyre» lar oss lure av denne avleggse svindelen. Det begynner å bli veldig klart at Resett er den første dominoen som kommer til å falle i den kontrajihadistiske triaden, og det kan ikke skje kjapt nok.
Når det gjelder den resterende triaden gjenstår det å se hvor lenge det er levedyktig for Hans Rustad å drive nyhetsorganisasjonen sin som en propagandainstants for Israel. Gitt det faktum at kristensionister er et døende folk vil jeg gjette ikke mye lenger.
Og til slutt er det skuffende, men langt fra overaskende at Rights redaktørlinje ikke har utviklet seg i noen grad i etterkant av å ha mistet støtten sin fra regjeringen. Før dette kunne man i det minste forsvart nettsiden med at det var nødvendig å holde en moderat tone for å holde på støtten for å belyse temaer som flerkulturell kriminalitet. Dette argumentet faller nå flatt. Faktum er at støtte eller ikke så hører det fortiden til at det å bare peke ut at innvandrere er mer kriminelle har noen betydelig politisk verdi. Etter 50 år med flerkultur er folk flest fullstendig klar over dette, og det etniske nordmenn trenger er lederskap og en positiv identitet å samle seg rundt for å tale sin sak, ikke en monomanisk og negativistisk besettelse av islam i en tid hvor våre problemer i overveldende grad kan spores tilbake til jødisk makt. Det er på tide å anerkjenne at Hege Storhaug til syvende og sist alltid har vært en liberal feminist som tilfeldigvis har noen uortodokse syn på islam og flerkultur og muligens er det på tide at hun gikk av med pensjon i den politiske scenen og gikk tilbake til å jobbe for Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser.
Tiden for falsk kontrajihadistisk opposisjon til den nyliberale ordenen går mot sin slutt. På tide å akseptere dette og gå videre.
