HISTORIE Den 17. juli 1913 ble den franske filosofen, kunsthistorikeren og kommunisten Roger Garaudy født. Han er mest kjent for å ha uttrykt forbudte tanker om at en sionist-mafia utnytter «myten om holocaust» til fordel for sine egne interesser.
Roger Garaudy ble født den 17. juli 1913 i Marseille. Han var universitets-professor i kunsthistorie og filosofi, og dessuten en høyt anerkjent politiker i Frankrike og medlem av den franske nasjonalforsamlingen. Da han ble avslørt som historie-revisjonist på 1990-tallet, var det en verdenssensasjon.
Garaudy hadde i likhet med sin landsmann Paul Rassinier, historikeren som ble revisjonismens far, sittet i konsentrasjonsleir grunnet involvering med den franske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Etter krigen ble Garaudy medlem av Det franske kommunistpartiet (PCF) hvor han satt i sentralkomiteen og var sjefideolog. På slutten av 1950-tallet var han også medlem av det franske parlamentet. Han gjorde imidlertid stadig mer motstand mot den ortodokse partilinjen og ble utestengt fra partiet i 1970 for å ha kritisert Sovjets inntog i Tsjekkoslovakia.
På 70- og 80-tallet engasjerte Garaudy, som hadde vokst opp i en religiøs familie, seg i religiøse spørsmål og da særlig i den arabiske verden og palestinernes sak. Mer og mer ble han kritisk mot Israels politikk, sionismen og vestens kollaborasjon med denne. Det gikk så langt at han i 1982 konverterte til islam.
I 1996 ble det en verdenssensasjon da Roger Garaudy ble avslørt som historie-revisjonist. En fransk avis hadde lekket at Garaudy skrev for et tidsskrift som sirkulerte i underverdenen med navnet «Den gamle muldvarpen» (La Vielle Taupe). Undergrunns-tidsskriftet, som var forbudt ifølge landets hatkriminalitets-lover, hadde i 1995 publisert Garaudys 240-sider lange tekst «Den israelske politikkens grunnleggende myter». I 1996, da avsløringen var et faktum, gav Garaudy ut teksten som bok på både fransk og engelsk.
I boken går han kraftig til angrep på «sionist-mafiaens» forsøk på å utnytte «myten om holocaust» til fordel for jødiske interesser – som både sverd og skjold for Israel. Ved å opprettholde myten om «holocaust» kan Israel rettferdiggjøre sin ekspansjonisme og undertrykkelse av det palestinske folket, mente Garaudy. De som setter spørsmålstegn ved disse mytene blir fengslet etter såkalte hatkriminalitets-lover som har blitt innført i Vesten for å beskytte jødiske interesser. Garaudy skriver i boken:
For å kunne opprettholde og dermed fortsette å politisk utnytte myten om «holocaust» har man, med støtte av lover som strider mot alt som heter menings- og ytringsfrihet, saksøkt dens kritikere og til og med utsatt dem for attentat. Det er for å bidra til etableringen av den historiske sannheten at jeg har skrevet denne boken.
Garaudy mener også at jødene forsøker å ta patent på lidelse:
Til og med begrepet «forbrytelser mot menneskeheten» har blitt forvrengt av den sionistiske propagandaen etter andre verdenskrig: denne forbrytelsen har blitt redusert til å handle om en eneste kjempestor pogrom, som jødene skal ha blitt utsatt for, og det praktisk talt alene. Slik kan historien forvrenges for å tjene en gruppe maktsyke individers lysskye formål.
I boken skriver han videre at de alliertes forbrytelser var verre enn aksemaktenes, og at mange «tilståelser» fra tyske offiserer var resultatet av grov tortur. Om rettsparodien i Nürnberg skriver Garaudy at den «ikke i det hele tatt var en internasjonal domstol, fordi den kun besto av seiersmaktene».
Han viser også til ingeniøren Fred Leuchter, som gjorde en teknisk undersøkelse av Auschwitz og kom frem til at ingen utryddelse i gasskamrene kan ha skjedd der, og går til forsvar for sin landsmann, professor Robert Faurisson:
De kritiske historikerne ble ikke møtt med noen som helst kritiske svar, med noe som helst kritisk vitenskapelig resonnement. I beste fall ble de møtt med taushet, i verste fall med repressive skritt, som mot professor Faurisson. Han ble jaget fra sitt professorat ved universitetet i Lyon, forfulgt av domstolene og ble til slutt hardt såret i et mordforsøk, kun for at han hadde stilt spørsmålstegn ved eksistensen av gasskamrene!
Garaudy ble naturligvis møtt med massiv hets i massemedia og fra de sionistiske kreftene han kritiserte. I et forsvarsinnlegg skrev Garaudy senere at han ikke har fornektet at «holocaust» har skjedd, men at antallet jøder er grovt overdrevet. Han mente også at det er galt å fokusere på kun én gruppe ofre og forminske andre ofre for krigen.
For denne kjetterske handling, det å betvile denne sionistiske myten, gikk Garaudy fra å være godt ansett, til paria over natten. Han møtte også samme skjebne som mange andre revisjonister har møtt, både før og etter ham.
I 1998 ble Garaudy dømt til både fengsel og bøter på 240 000 franc. Dette da det i Frankrike er forbudt å uttrykke tvil angående holocaust. Garaudys antisionisme ble ifølge domstolen oppfattet som «en kritikk av alle jøder». Etter at dommen var fastslått i høyeste instans, anket Garaudy til Europadomstolen. I 2003 ble den fellende dommen fastslått også der, ettersom budskapet i Garaudys bok «strider mot de grunnleggende verdiene i Europakonvensjonen, nemlig rettferdighet og fred».
I senere intervjuer fastholdt Garaudy at han anså at «holocaust» slik den er beskrevet, er en myte, og at «den ble skapt som myte av Churchill, Eisenhower og De Gaulle» for å rettferdiggjøre ødeleggelsen og okkupasjonen av Tyskland. Roger Garaudy var invitert til å tale på Holocaust-konferansen i Teheran, men kunne ikke komme grunnet helsemessige årsaker. Garaudy, som forfattet et femtitalls bøker som hovedsakelig omhandlet politisk filosofi, fortsatte å skrive bøker som var kritiske til Israel og USA. Roger Garaudy gikk bort i 2012.
