Reinhard Heydrich

HISTORIE Den 4. juni 1942 døde Reinhard Heydrich etter at han hadde blitt utsatt for et attentat utført av britisk trente terrorister.

Reinhard Tristan Eugen Heydrich ble født i Halle an der Saale som første sønn til operasangeren og komponisten Richard Bruno Heydrich og hans kone Elisabeth Anna Maria Amalia Kranz. Ett av sønnens navn tok faren fra Wagner-operaen Tristan und Isolde. Den unge Reinhard viste seg å være meget intelligent og gjorde det veldig godt på skolen; han var også en dyktig svømmer og fekter. Fektingen fortsatte han med hele livet.

I kaoset etter første verdenskrig gikk den 15vår gamle Heydrich med i en frikorpsenhet og hjalp til med å knuse kommunistopprør og beskytte sivilbefolkningen. I 1922 meldte Reinhard seg som frivillig til marinen og ble utdannet til kadett ved marinebasen i Kiel. I april 1924 ble han forfremmet til fenrik og ble sendt til marinens krigshøyskole for offiserutdanning. Etter å ha gjort ferdig utdannelsen ble han stasjonert på den tyske flåtens flaggskip «Schleswig-Holstein». På et ball i desember 1930 traff Heydrich en kvinne ved navn Lina von Osten. De forelsket seg og ble raskt forlovet.

Denne forlovelsen forandret Reinhard Heydrichs liv på mange måter ettersom han ble tvunget til å ta avskjed med marinen fordi han hadde lovet en annen kvinne ekteskap. Lina von Osten var en overbevist nasjonalsosialist da hun traff Heydrich og på denne måten ble han introdusert for NSDAP og SS.

I 1931 etablerte Heinrich Himmler en etterretningsavdeling i SS og intervjuet da Heydrich for en sjefsposisjon. Himmler ble imponert av Heydrich og ansatte ham direkte. I løpet av et par år ble Heydrich sjef over hele Sicherheitsdienst (SD), Gestapo och Sicherheitspolizei (SiPO). Disse organisasjonene ble reorganisert under Reichsicherheitshaumptamt (RSHA) med Heydrich som sjef i 1939. Som sjef for SD, som virket som partiets etterretningstjeneste, gjennomførte Heydrich mange spektakulære etterretningsoperasjoner, blant annet en som medvirket til Stalins utrenskninger av den sovjetiske arméen.

I tillegg til sitt arbeid i RSHA meldte Heydrich seg som frivillig til flyvåpenet og tjenestegjorde som skytter under det polske felttoget. Etter ferdig pilotutdannelse fløy han kampoppdrag i et Bf 110 under det norske felttoget. Da operasjon Barbarossa startet var Heydrich igjen i fronttjeneste og fløy kampoppdrag i et Bf 109. Under et oppdrag ble hans fly hardt skadet av sovjetisk luftvern og Heydrich ble tvunget til å nødlande bak fiendens linjer, men etter at han unngikk sovjetiske patruljer tok han seg tilbake til de tyske linjene. Etter denne episoden fikk Heydrich flyforbud og avsluttet sin tjeneste i Luftwaffe. Reinhard Heydrich fløy over 100 kampoppdrag og ble dekorert for tapperhet med jernkorset av 1. og 2. klasse. Han avsluttet sin flyvåpenkarriere som major. Reinhard Heydrich ville sette et eksempel med sin fronttjenestegjøring og vise offiserene, som hånte SS og kalte de for «asfaltsoldater», at de tvertimot var Det tredje rikets elite. Heydrich var en av få fra den høyeste riksledelsen som tjenestegjorde ved fronten.

I januar 1942 var Reinhard Heydrich vert for Wannsee-konferansen, hvor det ble bestemt at jødene som fantes i tysk-kontrollerte områder skulle deporteres østover for relokalisering. Det var på denne konferansen at «holocaust-eksperten» Raul Hillberg mener at de brukte telepati for å planlegge «jødeutryddelsen».

I september 1942 ble Reinhard Heydrich utnevnt til protektor for Böhmen og Mähren, en utnevnelse han påtok seg med like stor effektivitet som sine andre jobber. Han begynte med å omstrukturere arbeidstjenesten etter tysk modell, og han innførte fri mat og sko til arbeiderne. Han innførte arbeidsfrie lørdager, økte pensjonsutbetalingene og innførte arbeidsledighetstrygd for de arbeidsløse. Han slo også hardt ned på de kriminelle elementene som styrte svartebørsen og terroristene som tilhørte den britisk styrte motstandsbevegelsen.

Operasjon Anthropoid, som den ble kalt av Special Operations Executive (SOE), ble planlagt høsten 1941. Målet vare å likvidere Heydrich. Britene valgte ut to eksil-tsjekkere for oppdraget, Jozef Gabčík og Jan Kubiš, som hele høsten ble trent og forberedt. I slutten av desember 1941 ble de to, sammen med andre britiske agenter, sluppet i fallskjerm nær byen Nehvizdy. På våren planla de attentatet og gjennomførte flere mislykkede forsøk på å drepe Heydrich.

Den 27. mai 1942 lå de to attentatmennene i bakhold ikke langt unna Heydrichs hjem; de visste at han daglig passerte denne strekningen på sin vei til arbeidet. De hadde valgt attentatplassen ved en trang sving, hvor Heydrichs Mercedes kabriolet var tvunget til å redusere farten. Da Heydrich ankom plassen gikk Gabčík frem fra sitt hjemmested og løftet sin britisklagde k-pist og trykket på avtrekkeren – våpenet låste seg. Heydrich beordret nå sin sjåfør til å stoppe så han kunne forsvare seg. Attentatmannen slengte sitt defekte våpen fra seg og tok frem en medbrakt bombe som han kastet mot den stillestående bilen. Bomben eksploderte og splinter gikk gjennom bilens karosseri. Heydrich som var omtåket av eksplosjonen sjanglet ut av bilen og åpnet ild mot attentatmannen. Gabčík som selv hadde blitt skadet av splinter fra bomben flyktet fra stedet; Heydrich forsøkte å løpe etter ham men innså at han hadde blitt truffet av splinter og blødde kraftig. Heydrich beordret sin sjåfør til å ta opp jakten – SS-sjåføren ble skutt i benet under jakten. Jozef Gabčík kom seg midlertidig unna forfølgerne.

Reinhard Heydrich ble ført til sykehus hvor det ble konstatert at han var hardt skadet. Til tross for operasjoner klarte de ikke å få ut alle splintene fra kroppen hans. Etter en uke i sykeseng virket det som at Heydrich var på bedringens vei, men han hadde blitt blodforgiftet og ble bevisstløs under et måltid og gikk bort noen timer senere.

I den påfølgende utredningen av attentatet viste organisasjonen som Heydrich hadde bygget opp seg like effektiv som dens skaper hadde strevet etter. I den største menneskejakten i Det tredje rikets historie ble de innblandede i attentatet oppsporet én etter én. I løpet av en måned hadde de alle blitt tatt til fange eller blitt drept i skuddvekslinger med Waffen-SS.