Regjeringen har lansert ny plan mot «ekstremisme»

NORGE I en ny stortingsmelding presenterer regjeringen 45 nasjonale tiltak for å bekjempe og forebygge det de anser for å være «ekstremisme» i Norge. Et sentralt element er opprettelsen av et nytt nasjonalt senter for «innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme».

Regjeringen har lagt fram en ny plan for å styrke innsatsen mot det de anser som «ekstremisme» i Norge. Stortingsmeldingen «Forebygging av ekstremisme – trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft» inneholder 45 konkrete tiltak som skal bidra til å bekjempe og forebygge politisk opposisjon på ulike nivåer i samfunnet.

Statsminister Jonas Gahr Støre mener at det å tenke annerledes er farlig ekstremisme og en trussel mot demokratiet. Samtidig forsøker han å legitimere politisk forfølgelse med at «ytringer korter ned veien til voldelige handlinger» og således likestiller ytringer med vold.

– Skal vi lykkes med å bekjempe ekstremisme, må vi hindre at ekstremisme oppstår. Vår egen nære historie viser med all tydelighet at det forebyggende arbeidet mot ekstremisme og radikalisering må styrkes, sier han og legger til:

– Forebygging av ekstremisme handler om å fange opp individer og grupper før de utøver ekstremistisk vold eller terrorisme, og aller helst før ekstreme holdninger tar form. Hatefulle ytringer og holdninger korter ned veien til voldelige handlinger.

Nasjonalt senter for bekjempelse av «ekstremisme»

Et av de mest sentrale tiltakene er etableringen av et nytt nasjonalt senter for «innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme». Senteret skal ifølge regjeringen bidra til bedre organisering og samarbeidsstrukturer på nasjonalt nivå, og fungere som en ressurs for førstelinjetjenester og andre aktører som vil «bekjempe» personer og grupper som er kritisk til regimet og dagens politikk.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen forklarer at senterets rolle er å støtte og gi råd til førstelinjetjenestene i deres arbeid og til andre som kommer i kontakt med personer som er i ferd med å bli kritiske. Hun hevder at dette arbeidet vil gi økt trygghet for befolkningen og for Norge som helhet.

Av tiltakene i Meld. St. 13 (2024–2025): Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft, kan man blant annet finne:

• Regjeringen vil igangsette arbeidet med en veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt med retningslinjer for det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
• Regjeringen utreder mulige lovendringer for å sikre utveksling av nødvendige opplysninger mellom helsetjenesten, politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko.
• Regjeringen vil vurdere et mer strukturert, formalisert og forpliktende kriminalitetsforebyggende samarbeid hvor informasjonsutveksling inngår som et sentralt element.
• Regjeringen vil gi det nasjonale senteret for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme i oppgave å utvikle et felles risikovurderingsverktøy for aktører som PST, politiet og andre førstelinjetjenester til bruk i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
• Regjeringen vil se på hvilke virkemidler kommunene har til å forebygge radikalisering og ekstremisme i forbindelse med det videre arbeidet med opprettelsen av et nasjonalt senter og det igangsatte arbeidet med utveksling av taushetsbelagte opplysninger.
• C-REX er garantert finansiering gjennom Norges forskningsråd til slutten av januar 2026. Regjeringen vil vurdere om finansieringen av C-REX fremdeles skal skje via Norges forskningsråd eller med en direktebevilgning til Universitetet i Oslo, og kommer tilbake til dette i kommende statsbudsjetter.
• Regjeringen vil bidra til at skolene får god tilgang til pedagogiske ressurser for å øke kompetansen hos ansatte på forebygging av ekstremisme og radikalisering.
• Regjeringen vil videreføre tilskuddsordningen hvor kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til tiltak som retter seg mot forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, og gjøre tilskuddsordningen mer kjent. Fra 2026 styrkes tilskuddsordningen for å stimulere til økt bruk av mentorordninger – både for exit-arbeid og for tidlig forebygging. Det skal legges vekt på samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner.
• Regjeringen vil lansere en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon våren 2025. Strategien har som utgangspunkt at motstandskraft mot desinformasjon må bygges gjennom et bredt samarbeid mellom myndigheter, sivilsamfunn, medier og forskning.
• Regjeringen vil utarbeide ny biblioteksstrategi som skal gjelde fra 2026. Bibliotekenes rolle i arbeidet med å forebygge ekstremisme, vil vurderes i dette arbeidet.
• Regjeringen vil bidra til økt kompetanse om forebygging av radikalisering og ekstremisme hos sivilsamfunnsaktører. Frivillighet Norge får midler for å utarbeide opplegg for slik kompetanseheving.
• Regjeringen har økt tilskuddsordningen Tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Tilskuddsordningen skal legge til rette for initiativer og aktiviteter som har til hensikt å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn. Støtten til Stopp Hatprat er også økt i 2025.

Mens intensjonen bak disse tiltakene er kamuflert bak begreper som bekjempelse av «ekstremisme» og «radikalisering», er det viktig å vurdere de langsiktige implikasjonene for personvern og ytringsfrihet. Et slikt senter vil potensielt føre til økt overvåkning og innskrenkning av borgernes rettigheter under påskudd av «forebygging».