NORGE Regjeringen presenterer neste uke et lovforslag som skal endre definisjonen av voldtekt i Norge. Den nye samtykkeloven vil kreve aktivt samtykke før seksuell omgang, og innebærer en betydelig reform av straffelovens voldtektsbestemmelse.
Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret, Public domain / gcardinal from Norway, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons.
Regjeringen varsler at de vil legge fram et lovforslag som innfører en samtykkebasert voldtektsdefinisjon i norsk straffelov. Lovforslaget innebærer at seksuell omgang kun er lovlig dersom det foreligger et aktivt og frivillig samtykke fra begge parter. Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) kunngjorde nyheten under sin tale på Arbeiderpartiets landsmøte fredag morgen.
– Vi foreslår å ta inn i straffelovens voldtektsbestemmelse en klar regel som sier at bare ja er ja. Det betyr at du må ha en forsikring i ord eller handling om at dette er noe begge parter ønsker, sier Aas-Hansen.
Lovforslaget er en oppfølging av regjeringens løfter i Hurdalsplattformen fra 2021 og bygger på anbefalinger fra straffelovutvalget. Dersom forslaget vedtas, vil det representere en betydelig endring fra dagens lovgivning, hvor voldtekt defineres som seksuell omgang oppnådd ved vold, truende atferd eller utnyttelse av en person som ikke er i stand til å motsette seg handlingen.
Frysreaksjoner og beviskrav
En viktig del av lovforslaget er å adressere situasjoner der ofre opplever såkalt «frysreaksjon» under overgrep. Aas-Hansen understreker at passivitet eller manglende motstand ikke lenger skal kunne tolkes som stilltiende samtykke.
– Seksuell omgang skal være basert på frivillighet. Hvis du har seksuell omgang med noen som ikke i ord eller handling har gitt sitt samtykke, foreslår vi at strafferammen skal være inntil seks år, sier justisministeren. Dersom offeret uttrykker motvilje, kan handlingen straffes med opptil ti års fengsel, legger hun til.
Beviskravet i slike saker vil ifølge justisministeren fortsatt være høyt, og det må bevises utover enhver rimelig tvil for å oppnå fellende dom.
– Beviskravet i strafferetten er det samme for voldtekt som i alle andre straffesaker. Så det må bevises utover enhver rimelig og fornuftig tvil før det kan avsies fellende dom, understreker justisministeren.
Støtte fra organisasjoner og politikere
Forslaget har allerede fått bred støtte fra flere organisasjoner og politiske partier. Generalsekretær Malin Stensønes i Norske Kvinners Sanitetsforening beskriver lovforslaget som «et viktig skritt for å bedre kvinners rettssikkerhet i Norge». Patricia Kaatee fra Amnesty International mener at forslaget bringer norsk lovgivning i tråd med menneskerettslige forpliktelser. Også partier som Rødt og Venstre har uttrykt støtte til lovforslaget.
Lovforslaget skal legges fram for Stortinget torsdag neste uke og forventes behandlet innen sommeren.
Retningslinjer for kommentarfelet
Kommentarer er ikke redaksjonelt materiale. Man er selv ansvarlig for det man skriver i kommentarfeltet.