MASSEINNVANDRING: Innvandringsskepsisen svinger i takt med arbeidsledigheten. Å være skeptisk til innvandring er dermed ikke «fullstendig irrasjonelt», ifølge forsker.
Innvandringsskepsisen svinger i takt med arbeidsledigheten. Det har forskere ved Institutt for samfunnsforskning kommet frem til etter å ha studert spørreundersøkelser fra 20 europeiske land i perioden 2002–2010.
En av forskerne bak studien, Axel West Pedersen, synes derfor det går an å snakke om at innvandringsskepsis ikke er fullstendig irrasjonelt. Den delen av innvandringsskepsisen som kun handler om den enkeltes økonomi – nærmere bestemt faren for å gå arbeidsledig – kan omtales som rasjonell, ifølge Pedersen.
– Vi kan ikke avvise innvandringsskepsis som rent irrasjonell fremmedfrykt. Den må forstås også ut fra økonomiske interesser. En del av skepsisen ser ut til å være rasjonell.
Også de med høyere utdannelse påvirkes
Andre «nye» funn fra undersøkelsen er at det er særlig folk med lav utdannelse i land med mange innvandrere som blir skeptiske til innvandring når arbeidsledigheten stiger. Forskerne tror at grunnen til dette er at spesielt de med lav utdannelse møter hard konkurranse fra innvandrere på arbeidsmarkedet.
Svein Blom i Statistisk sentralbyrå presenterer i tillegg teorien om at høyutdannede er mindre skeptiske til innvandring fordi de skal være mer «opplyste». Høy utdannelse er imidlertid ingen «garanti» mot innvandringsskepsis. Øker arbeidsledigheten, øker også innvandringsskepsisen hos de med høy utdannelse, ifølge undersøkelsen.
