HISTORIE Den 28. august 1964 startet en svart mobb i Philadelphia i USA opptøyer som varte i tre dager. Opptøyene utviklet seg fra anklagelser om «rasisme», som så ble brukt som unnskylding for å plyndre byen.
I 1960-tallets Philadelphia, slik som i mesteparten av USA, var rasemotsetningene store. Av byens to millioner innbyggere var omtrent 600 000 svarte. De fleste av disse bodde i byens nordlige områder.
I et av disse kvartalene gjorde de to politimennene Robert Wells og John Hoff en rutinekontroll etter en trafikkforeteelse kvelden den 28. august. Bilen som ble stoppet ble kjørt av den svarte kvinnen Odessa Bradford. Da de to politimennene forsøkte å gjøre jobben sin begynte Bradford å protestere høylytt og nektet å følge politimennenes anvisninger. Politimennene bestemte seg derfor for å arrestere henne. Hun hadde imidlertid ikke tenkt å følge med frivillig, og satte seg sterkt i mot og skrek høylytt. En stor samling svarte hørte Odessa Bradfords skrik og flokket seg til stedet. En av de svarte tilskuerne gikk til fysisk angrep på de to politimennene, men de klarte til slutt å roe ned situasjonen og arresterte Odessa Bradford samt mannen som angrep dem.
Etter at de to hadde blitt ført til den nærliggende politistasjonen begynte et rykte å spre seg i byens svarte boligområder. Ryktet gikk ut på at hvite politimenn hadde slått ihjel en gravid svart kvinne. Dette var startskuddet for opptøyene.
Handlegaten Columbia Avenue ble scenen for de fleste av urolighetene. Gaten hadde et stort antall bedrifter og butikker som hovedsakelig var eid av hvite eller jødiske handelsmenn. Den svarte mobben benyttet anledningen til å gå mann av huse for å berike seg selv, og de plyndret butikkene grundig iløpet av de tre dagene som opptøyene pågikk. Over 250 butikker ble plyndret eller fullstendig ødelagt. Mirakuløst nok ble ingen drept under opptøyene, men over 350 personer ble skadet og 774 ble arrestert.
Noen kilder mener at militante svarte muslimer hadde infiltrert de svarte boligområdene. Disse var mistenkt for å ha planlagt og oppviglet massene til opptøyer. I kjølvannet av opptøyene ble tre personer med tilkobling til militante svarte organisasjoner tiltalt.
Flere jødiske butikker ble plyndret og ødelagt under opptøyene. Dette skapte alvorlige konflikter mellom den svarte og den jødiske befolkningen. Jødene anklaget de svarte for antisemittisme og bevisst plyndring av jødisk eiendom. De svarte anklaget i sin tur jødene for å eksploatere sine svarte kunder og leieboere. Den jødiske organisasjonen Jewish Community Relations Council konstaterte at opptøyene førte til «et alvorlig tilbakeslag for borgerrettighetsbevegelsen».
Philadelphias politimyndighet fikk under opptøyene ordre om å ikke «provosere» pøbelen ytterligere. Det ble ikke satt inn politi mot de plyndrende massene, men de hadde i hovedoppgave å forhindre ytterligere spredning av opptøyene. Denne måten å arbeide på ser man igjen ved opptøyene som i senere tid har funnet sted i andre deler av verden.
