Hjem Nyheter Rasefremmed politiker løfter spørsmålet om IQ-forskjeller

Rasefremmed politiker løfter spørsmålet om IQ-forskjeller

SVERIGE I et brev til Expressen argumenterer Moderaternas Hanif Bali for at skolene må begynne å ta hensyn til forskjeller i intelligens. Ifølge ham er det nesten 20 prosent av barna i det flerkulturelle Sverige som har så lav IQ at de har «et helvete på skolen».

En ung Hanif Bali. Foto: Per Pettersson (CC BY 2.0).

Spørsmålet om det er forskjeller i IQ-nivåer – mellom raser og innen raser – har lenge vært et kontroversielt spørsmål innen akademiske kretser i den vestlige verden. Den amerikanske evolusjonspsykologen Kevin McDonald teoretiserte om dette i sin bok «The Bell Curve», og fikk deretter hele sin akademiske karriere ødelagt. Dette til tross for at all forskning på emnet peker på at IQ hovedsakelig er arvelig og at for eksempel østasiater og europeere viser et betydelig høyere IQ-nivå enn mange andre etniske grupper.

Den rasefremmede politikeren Hanif Bali, fra det svenske partiet Moderaterna, tar opp saken i avisen Expressen, under overskriften «Sverige må bryte det siste store tabuet». Han begynner sin lederartikkel med ordene: «Den svenske skolen er basert på en myte. Ikke alle barn kan bli akademikere. Noen mennesker har rett og slett for lav IQ.» Han mener det er et stort tabu å fremheve det ulike intelligensnivået blant mennesker, til tross for at det er en «sentral forklaring på dagens ulike skoleresultater».

Han mener også at de har lykkes med å løfte arbeiderklassen ut av fattigdom og elendighet ved å gi dem en sjanse.

Barn med sterke kognitive evner er nå overrepresentert i grupper med sterkere sosioøkonomi. Den enkle forklaringen er nok at arbeiderklassen fikk sin hevn. De begavede fikk like store sjanser. De steg fra fattigdom til borgerskapets velstand, de giftet seg med hverandre og barna deres presterer godt på skolen i dag.

Intelligens forklarer ikke alt

Han hevder videre at intelligens er et «ubrukelig mål» på hvem som vil prestere best på et område. Som et eksempel trekker han frem at det ikke er noen sammenheng mellom ytelsen til rugbybacks og vekten deres. Han legger imidlertid til at det ikke er noen som veier mindre enn 100 kilo. Han sammenligner dette med kognitiv evne og mener at man ikke trenger å være svært intelligent for å klare seg på et universitet, men at det ikke er noen nyutdannede som har en IQ under 80.

Han mener at IQ – til tross for at det er et tabu – allerede brukes som et mål på den lavere skalaen.

Selv om det er tabu å snakke om IQ, brukes det allerede i skolesystemet. For å kvalifisere til en tilpasset grunnskole, det som tidligere ble kalt spesialskole, må du ha en IQ under 70, som 2,5 prosent av befolkningen har.

Det er også en stor gruppe som ligger like over dette IQ-nivået – på rundt 75 – som da ikke kvalifiserer seg til tilpasset grunnskole. Bali mener at disse har «problemer med abstrakte tanker og trenger å gjøre en enorm innsats for å tilegne seg den mengde av informasjon som andre lett lærer». Ifølge ham skulle disse ha «et levende helvete på skolen».

Hvert år fullfører en femtedel av niendeklassingene i Sverige grunnskolen uten å oppnå kompetanse til å begynne på videregående skole.