RASELÆRE «Rase – det store grunnproblem» av Jürgen Rieger, kapittel 5: Hva er årsaken til raseforskjell?
En av de mest hårdnakkede forfektere av raselikheten når det gjelder intelligens, professor Otto Klineberg, kapitulerte i 1963:
«Med hensyn til intelligenstester er ikke spørsmålet om negerbarn gjennomsnittlig oppnår lavere testresultater enn hvite, for det kan ikke lenger betviles.»(1)
Men dette var bare en delvis kapitulasjon. Man har riktignok sluttet å dra i tvil nøyaktigheten i testforberedelsene og upartiskheten til testerne, men likevel forsøkes ulikheten for enhver pris satt i sammenheng med alt annet enn arvefaktorene. Istedet tyr man til forklaringer som den «almene diskriminering av negre», de sortes svakere økonomiske stilling, «dårligere skoler og lærere», og det faktum at hele den hvite kultur ikke er tilpasset de amerikanske negre.
Vi skal gjennomgå de enkelte argumenter og først behandle den innvending som begrunner ulikheten med «almen diskriminering».
I 1939 ble i Kent County, Ontario, Canada, farvede elever testet, hvis forfedre hadde flyktet til Canada allerede før den amerikanske borgerkrig.(2) Siden 1890 hadde disse negrene lik rett til utdannelse.(3) «Her er negrene… ikke bare fri, men er på samme nivå som de hvite i forhold til enhver politisk og sosial rettighet».(4) I alle tester, med eller uten grunnlag i sprogfaktoren, lå de hvite elever gjennomsnittlig 15–19 IQ-poeng over negrene. «Åpenbart hadde den politiske og økonomiske likestilling som negerbarn nyter godt av i Canada, ikke ført til en stigning i disse barnas relative yteevne, sammenlignet med de hvite».(5)
En annen påstand gikk ut på at den lavere intelligens hos negerbarn kan settes i sammenheng med den underordnede stilling deres foreldre har i det økonomiske liv.
I 1940 ble det gjennomført tre standardtester med hvite og farvede skoleelever i et fattig jordbruksdistrikt i Syd-Virginia.(6) To grupper av negre og hvite med samme sosioøkonomiske status ble utvalgt. Negrene overlappet de hvites IQ med maksimalt fra 15 til 20%(7).
Ved skoleundersøkelsen til R. Travis Osborne i 1954, ble hvite og farvede sjetteklassinger, som tilsvarte hverandre i alder, kjønn og intelligens, utplukket. De hvite forsøksbarna lå betraktelig under gjennomsnittet til sine hvite klassekamerater, de fleste negrene kom fra den øverste fjerdedel i sin gruppe.(8)
Ifølge den sosioøkonomiske teori måtte disse parvis sammenstilte elever, da de oppviste den samme intelligens, stamme fra samme miljø. Men de samme par oppviste etter 6 år (1960) en forskjell i åndelig ytealder(yteevne) fra ett til to år,(9) selv om miljøet ikke hadde forandret seg vesentlig. I 1960 oppnådde negrene f.eks. en IQ på bare 68% av det nivå de hvite gjennomsnittlig lå på, mens dette nivå i 1954 altså hadde vært likt for begge grupper.(10)
Dette er et slående bevis på at ikke den økonomiske og sosiale stilling, men derimot arveanleggene, er utslagsgivende for intelligensen. Det sosioøkonomiske lavere nivå til negrene i USA er ikke årsaken til deres lavere intelligens, mens deres lavere intelligens er årsaken til deres lavere sosioøkonomiske nivå.
Den tredje grunn som anføres er at negrene har dårligere lærere og skoler. I den nevnte undersøkelse så man også på lærernes kvalifikasjoner i skoler for hvite og farvede. Det viste seg tydelig at lærerne på farvede skoler hadde en lengere studietid ved universitetene enn lærerne ved hvite skoler, en større prosentdel av dem hadde utmerkelser og deres gjennomsnittlige inntekt lå høyere.(11)
Til tross for disse fordeler blir negerbarn, som vist ovenfor, liggende etter hvite, jevnaldrene elever.
Som fjerde grunn for den lavere yteevne anføres at den amerikanske kultur står for langt fra negrenes egenart.
Det er selvfølge forbundet med komplikasjoner når en rase omplantes til ett for dem nesten helt fremmed miljø. Uten tvil bør rasene forbli i eller vende tilbake til de områder hvor de opprinnelig hører hjemme.(12)
Men negrene er underlegne på områder som ikke har med kulturmiljøet å gjøre. De oppviser dårligere ytelser i aritmetikk, som jo er uavhengig av enhver kulturfaktor, enn i lesning, som gjennom sproget er en del av kulturbegrepet.(13)
En rekke sosiologer har grepet til disse fire, kort skisserte forklaringsforsøk, fordi de konsekvent har ignorert og ignorerer arveanleggenes betydning. Biologiske grunnkunnskaper som f.eks. resultatene av tvillingforskningen ville ha forhindret skandalen innen sosiologien.
H. H. Newman undersøkte arveanleggenes og miljøets innflytelse på kroppslige og åndelige egenskaper i en gruppe på 50 eneggede og 50 toeggede tvillinger. Intelligensforskjellen viste seg å være 80% avhengig av arvefaktorene.(14) Sir Cyril Burt fant større likhet i den intellektuelle yteevne mellom eneggede tvillinger som vokste opp adskilt, enn mellom toeggede tvillinger som vokste opp i fellesskap. Han kom til den slutning at forskjellen i yteevne «har 12% (eller noe mer) sammenheng med ikke-genetiske påvirkninger og 88% med genetiske faktorer».(15)
Ved en annen undersøkelse adskilte eneggede tvillinger som var vokset opp i fellesskap, seg med gjennomsnittlig 5,9 poeng, de som var vokset opp adskilte, med 8,2 poeng, slik at bare 2,3 poeng kan føres tilbake til miljøets innflytelse.(16)
Miljøet har riktignok, når vi mener naturmiljø, stor betydning, men ikke i løpet av en menneskealder, derimot i løpet av årtusener. Det hårde seleksjonstrykk under eldre pleistocen har medvirket til en større hjernekapasitet hos mongolider og europider enn hos negroidene.(17)
Men den utvelgelse geografi og klima har fremtvunget er ikke nok til å forklare forskjellen i psykologiske egenskaper (s.o. Darwins bemerkning om Papuaer og Malayer som lever i samme region.) Hertil kommer samfunnssosiale og skjønnhetsmessige idealer, som fremmer parring og formering mellom individer som tilsvarer disse idealer mest.
- Otto Klineberg: «Negro-White Differences in Intelligence Test Performance: A new Look at an old Problem», «American Psychologist», april 1963, s. 198.
- H. A. Tanser: «The Settlement of Negroes in Kent County, Ontario, and a Study of the Mental Capacity of their Descendants», Chetham, Ontario, 1939.
- Sitert av Henry E. Garrett: «Klineberg’s Chapter on Race and Psychology», s. 4.
- H. A. Tanser, sitert av H. E. Garrett: «The S.P.S.S.I. and Racial Differences».
- Henry E. Garrett: «The S.P.S.S.I. and Racial Differences».
- M. Bruce: «Factors affecting Intelligence Test Performance of Whites and Negroes in the Rural South», «Arch. Psychol.», New York 1940, nr. 252.
- Sitert av H. E. Garrett i «The S.P.S.S.I. and Racial Differences».
- R. Travis Osborne, Robert E. Kuttner: «Race and Modern Science», s. 397.
- R. Travis Osborne: «Race and Modern Science», s. 397.
- R. Travis Osborne: «Race and Modern Science», s. 400.
- R. Travis Osborne: «Race and Modern Science», s. 402.
- Sitert fra «Rassengemenge».
- R. Travis Osborne: «Race and Modern Science», s. 400.
- H. H. Newman: «Multiple Human Births», New York 1949, s. 171.
- Sir Cyril Burt: «The Inheritance of Mental Ability».
- H. H. Newman, Freeman og Holzinger, sitert av Donald A. Swan i «Genetics and Psychology», s. 10.
- Carleton Coon: «Race and Ecology in Man», Cold Spring Harbor Symposia on Quantitative Biology XXIV, s. 154.
