RASELÆRE «Rase – det store grunnproblem» av Jürgen Rieger, kapittel 10: Rasefordommer og følgene.
Forakten for fremmede grupper er ikke ny. Benedict og Weltfisch mener denne mentaliteten er hundre år gammel, UNESCO erklærer pompøst at den er 300 år gammel.(1) I virkeligheten er rasefordommer like gamle som menneskeheten og på ingen måte et produkt av kapitalismen. Ordet «araber» og ordet «navajo» betyr «menneskene», dvs. at alle andre to-bente beboere av denne kloden ikke betraktes som mennesker.(2) Oldtidens rabbinere satte opp den tese at «negrene var det fordømte avkom av Ham».(3) De ytre tegn på denne fordømmelsen er «sort hud, misdannede leber og kruset hår».(4)
En annen populær sosiolog-tese om at man opplæres til fordommer av foreldrene, holder heller ikke stikk. Den forteller jo nemlig intet om den opprinnelige grunn. Da rasene levet adskilt fra og uten kjennskap til hverandre, kunne ingen fordom overfor ukjente raser innlæres.
Fordommer har oppstått først efter at man har opplevet andre raser på det egne territorium.
Det utvikler seg bestemte bånd til den rase vi er født inn i. Når vi blir oss bevisst disse båndene, kan dette naturligvis føre til at man foretrekker sin egen rase. Må dette ansees som forkastelig? «Å foretrekke troskap mot og identifisering med den gruppen en tilhører, er nødvendig for å gjøre vår verden bevisst og funksjonsdyktig og for å få oss til å identifisere oss med visse deler av den».(5)
Men kan ikke dette føre til diskriminering av andre grupper?
Diskriminering har alltid forekommet og vil alltid forekomme, det kan være på basis av religion, av nasjonalitet, av klasse. «Mange mennesker er ikke villige til å innse dette, fordi det avviker for sterkt fra begreper som demokrati, humanitet og andre moralske premisser som de fleste av oss har så sterkt følelsesmessig forhold til. Forskjellen mellom forutinntatte meninger og en strengt objektiv analyse er usynlig for mange mennesker.(6)
Avskaffer vi diskrimineringen, vil dette kunne føre til vår undergang – diskrimineringen som sådan vil ikke dermed forsvinne.
Fordommer er ingen «Guds plage» som er pålagt menneskene, men har tvertimot meningsfylte funksjoner. De stabiliserer enkelte grupper og forsterker identifikasjonen med egne grupper. Gjennom denne identifikasjonen blir et menneske mer dynamisk og moralsk mer høyverdig fordi vedkommende vet at handlinger hever eller senker hans gruppes aktelse i andres øyne, og dette vil føre til at han vil føle seg sterkt ansvarlig.(7)
Rasefordommer har i tillegg til dette enda en funksjon: De forhindrer raseblanding. Det naturlige forhold mellom to forskjellige grupper er den strenge segregering.(8)
Fordi bastardisering er skjebnesvangert, viser det seg meningsløst å ville bekjempe rasefordommer.
- George A. Lundberg: «Some neglected Aspects of the «Minorities» Problem».
- George A. Lundberg: «Some neglected Aspects of the «Minorities» Problem».
- Topinard: «De la notion de Race en anthropologie», «Revue de Anthropologie», (2. serie), II, s. 589.
- Sitert av James Gregor.
- Charles C. Josey: «An Inquiry concerning Racial Prejudice», s. 17.
- George A. Lundberg: «Some neglected Aspects of the «Minarities» Problem».
- Charles C. Josey: «An Inquiry concerning Racial Prejudice», s. 22.
- A. James Gregor: «On the Nature of Prejudice», s. 5.
