STORBRITANNIA På fem år har antallet psykofarmaka til barn økt drastisk i Storbritannia. Denne utviklingen har eskalert under «koronapandemien», som i rapporter forklares med restriksjoner.
Restriksjoner motivert av «koronapandemien» ser ut til å ha forverret barns psykiske helse i Storbritannia. Og barns psykiske problemer blir hovedsakelig kurert med psykofarmaka.
I samsvar med direktiv fra National Health Services (NHS) har rekordmange barn også fått antidepressiva, i minst ett år.
Statistikk viser at antallet resepter for slike medisiner, til barn mellom fem og seksten år, var på hele 231.791 – en økning på 22 prosent i løpet av fem år.
For skolebarn i alderen elleve til atten økte antallet resepter i denne perioden med 23 prosent, mens aldersgruppen fem til elleve hadde en økning på 30 prosent, ifølge en rapport fra The Times som ble presentert tirsdag.
Avisen siterer studier som tyder på at koronanedstengninger av blant annet skoler, sammen med økende omfang av mobbing og økt prestasjonskrav, kan ha forsterket barns psykiske lidelse.
Tom Madders fra den frivillige organisasjonen YoungMinds sier til avisen:
«Pandemien har forsterket disse ulike typer av trykk, med det resultat at unge føler seg isolerte og bekymret for fremtiden.»
Han fortsetter:
«Selv om antidepressiva kan spille en rolle i å styrke den psykiske helsen til noen unge mennesker, er det viktig at de aldri blir sett på som en erstatning for rask tilgang til samtaleterapi, spesielt hos små barn.»
MailOnline skriver at ikke alle resepter utskrevet til barn har vært for psykiske helseproblemer, da noen har vært for rent fysiske problemer som hodepine og irritabel tarm (irritable bowel syndrome).
NHS nevner i sin rådgivning at denne typen medisiner bare skal gis til mindreårige ved tilfeller av dyp til moderat depresjon – og deretter alltid i kombinasjon med samtaleterapi.
Barnepsykoterapeut Catherine Knibbs mener imidlertid at disse medisinene ofte blir «distribuert» til barn med mild angst eller depresjon, og at de aktuelle pillene bare bør foreskrives som en siste utvei – og ikke en første utvei.
Hun skriver:
«Barns psykiske helse og velvære er noe komplisert, men farmakologi bør være en siste utvei, snarere enn en første utvei, ettersom deres hjerner og kropper fortsatt utvikler seg og modnes.»
Økt forskrivning av psykofarmaka faller sammen med nedstengninger
Barn i Storbritannia anses generelt å ha opplevd en voksende grad av psykisk helsekrise etter de første koronarestriksjonene i mars 2020, og blant annet The Pharmaceutical Journal har sett en sammenheng mellom økt forskrivning av psykofarmaka til barn og nedstengninger i samfunnet.
I juni observerte den medisinske publikasjonen tre forskjellige topper i forskrivningen av disse legemidlene til barn opp til 17 år i England, og disse falt sammen med nedstengninger i mars 2020, november 2020 og januar 2021.
Medisinsk ekspertise forteller at de allerede tidlig under pandemien så en økning i barn som søkte akutt psykisk helsehjelp, og beskrev en situasjon der barn i en alder av åtte år i flere tilfeller hadde kuttet seg selv, eller tatt en overdose.
I juni 2021 ga en gruppe britiske psykiatere og psykologer, som spesialiserer seg på helt små barn med trauma etter innlåsing, en advarsel om at 1,5 millioner barn og unge «vil trenge behandling for psykiske problemer som følge av nedstengninger og restriksjoner».
«Større helserisiko med nedstengninger enn med koronaviruset»
En studie fra juli i år presentert av en rekke britiske universiteter belyser at det i Storbritannia dør nesten fem ganger så mange barn av selvmord, sammenlignet med folk som har blitt registrert koronadøde.
I studien står det følgende:
«Risikoen med å adskille [barn og unge] fra sine aktiviteter innen utdanning og sosialt liv kan vise seg å være større enn hva SARS-CoV-2 utgjør.»
Les også:
Dagens video: Blir vi fortalt sannheten om koronaviruset?
«Koronaviruset er den største svindel som noensinne er iverksatt mot en intetanende befolkning»
Dagens video: Den politiske pandemi