NORGE PST har lagt frem sin årlige trusselvurdering, der man nevner høyreekstrem og muslimsk terror samt etterretningsvirksomhet fra Russland og Kina som mulige trusler.
PST anser i sin rapport at muslimer muligens vil føle seg krenket og undertrykket av ytringer om islam, og dermed bli radikalisert og begå terror i Norge i løpet av året. Både Norge og andre europeiske land har løslatt eller kommer til å løslate flere terrordømte, hvilket vil bidra til at de vil kunne radikalisere eller veilede andre til å utføre terrorangrep. Muslimer har tilgang til å kommunisere anonymt på krypterte plattformer, noe som gjør at de kan bygge relasjoner og utvikle den tillit som er nødvendig for å koordinere angrep.
Terror vil også kunne begås av barn og unge voksne som radikaliseres via høyreorienterte digitale fora. Erfaring fra Norge og andre land viser at personer som deltar på høyreorienterte arenaer kan utvikle en intensjon om å begå terror. Ifølge rapporten bruker høyreorienterte personer plattformer som tillater eller unnlater å fjerne høyreorientert innhold. I motsetning til muslimene skal disse ikke ha evne til å radikalisere og rekruttere i stort omfang. PST foreslår følgende aktuelle nasjonale trusler som mål: muslimer, personer med ikke-vestlig utseende, jøder, politikere, tradisjonelle medier og «LHBT+-personer». De ser også for seg skoler som terrormål for høyreorienterte.
Terror av høyreorienterte fremheves som et viktig verktøy for å kunne destabilisere samfunnet slik at man skal kunne igangsette rasekrigen, og deltakere i hvit makt-nettverk oppfordres til å utføre vold og terror for å redde den «hvite rasen», som rapporten omtaler i anførselstegn. Rasefremmed invasjon er med på å underbygge den formentlig feilaktige oppfatningen blant angivelige «hvite» om at de, dersom noe slikt skulle eksistere, er truet, men ifølge PST har Norge ikke hatt noen slik invasjon på lenge.
Antistatlige ekstremister anses dog å sannsynligvis ikke ville gjennomføre terrorhandlinger, og det er heller ikke sannsynlig at myndighetspersoner vil bli utsatt for vold, mener PST. Derimot kan antistatlige idéer være med på å radikalisere enkeltpersoner. Venstreorienterte personer vil trolig heller ikke utføre terrorhandlinger, men kun voldshandlinger mot høyreorienterte. Ikke-dødelig vold defineres ikke som terror i den norske straffeloven.
PST forventer at én person eventuelt vil utføre en høyreorientert terroraksjon, og de tror den sannsynligvis vil være rettet mot en eller flere fiendtlige mål sett fra høyreorienterte sitt ståsted. Det er ukjent om han/hun i så fall vil forsøke seg på masseskade mot flere personer, eller om han/hun vil drepe et enkelt spesifikt mål.
Den viktigste trusselen PST ser på er fra russisk etterretning. PST-sjef Beate Gangås uttalte på en pressekonferanse på mandag at Russland har mindre å tape og mer å vinne på å drive etterretningsvirksomhet i Norge grunnet det forverrede forholdet mellom landene. PST frykter både dataangrep, rekruttering av kilder og påvirkningsoperasjoner. Som eksempel på hva slags påvirkning man kan forvente nevnes forsøk på å skape splittelse angående militær støtte til Ukraina og sanksjoner mot Russland.
Med det nye lovforslaget om politiets adgang til å lagre informasjon fra åpne kilder over lengre tid, som nå er til komitébehandling, søker PST å kunne overvåke trender i sosiale medier som kan tyde på utenlandsk påvirkning via infiltratører. Dette vil de gjøre ved å laste ned og sammenstille mengder med åpen informasjon om innlegg, kommentarer, reaksjoner og delinger. Datatilsynet er kritisk til forslaget, og peker på at det verken inneholder noen utredning av konsekvenser for personvernet eller nedkjølingseffekten det vil ha på ytringsfriheten.
