KULTURMARXISME Det finnes statlige og private institusjoner verden rundt, hvis hovedmål er å påvirke, forme, overvåke og kontrollere menneskelig aktivitet – i første rekke tankevirksomhet. Én form er markedsføring, en annen er politiske tenketanker. Relativt uskyldig i de fleste tilfeller, men det finnes varianter som opererer med en mørk og skjult hensikt. Et eksempel er britiske Tavistock Institute.
Banker og finansinstitusjoner gjennomfører jevnlig det de kaller «stress-tester», og det samme finnes innen legevitenskapen med hensyn til den menneskelige organisme. Hovedformålet er å teste, registrere og vurdere hvor mye belastning disse tåler før det blir kritisk. Uavhengig om man tror COVID-19 er skapt i et laboratorium, og bevisst eller ubevisst sluppet fri, eller ikke, så er det åpenbart at det vil være mange institusjoner,organer og organisasjoner, statlige som private, som nå kartlegger våre liv nøye. Dette først og fremst fordi man vil se hvordan mennesker oppfører seg under ulike situasjoner og forhold. Det vil nå for eksempel være imperativt å se om samfunnskontrakten, tilliten mellom innbyggerne, opprettholdes. Mange av disse institusjonene og organisasjonene er også premissleverandører og rådgivere for beslutningstakere på alle nivåer av det politiske landskapet, slik eksempelvis Holocaust-senteret på Bygdøy blir brukt i opplæringen av lærere og som rådgivere i utarbeidelsen av nye læreplaner i skolen.
Tavistock Institute ble etablert av den jødiske psykologen Kurt Lewin under den første verdenskrig, hovedsaklig for å behandle traumatiserte veteraner eller soldater som kom fra frontlinjen. Instituttet er basert i London og er nå en del av PCCA, en israelsk-tysk organisasjon som jobber med «ettervirkningene av holocaust» og da selvsagt implisitt, men også eksplisitt, for åpne grenser til Europa, og utelukkende til Europa.
Etter hvert inkorporerte instituttet psykoanalysen til jøden Sigmund Freud, gjennom hans jødiske nevø i USA Edward Bernays, og psykoanalysen er i dag brukt som tilnærming av instituttet i de fleste av dets arbeidsområder.
Bernays er i USA antakelig mest kjent for en suksessfull kampanje fra 1929 hvor det ble hevdet at sigarettrøyking for kvinner var en feministisk kampsak; sammen med en annen jøde og utøver av psykoanalysen, Abraham Brill, kom de frem til at ved å omtale sigarettene som «frihets-fakler» ville dette fremheve kvinnene som underkuet i den moderne verden. Sigarettrøyking ble dermed en kvinnesakskamp. De klarte til og med å endre befolkningens holdning til fargen grønn og assosiasjonen dette fremkalte som en lite feminin farge, alt for at sigarettmerket Lucky Strike (med grønn logo) skulle appellere til det nye kundesegmentet, kvinnene.
Som liberalere flest så overlappet hos Bernays det ideologiske fundamentet «liberal» i både økonomisk så vel som i sosial betydning: kapitalmakt og progressive saker som kvinnekamp og anti-rasisme gikk hånd i hånd. Ble tiden til mennesket fylt med konsum så ville tilfredsstillelsen dette gir bedøve oss tilstrekkelig til at andre verdier ble undertrykket; verdier som tradisjonelle kjønnsroller, etno-/religiøs gruppeidentitet, alt en fare for kapitalmakten og de liberale «verdiene». I tillegg ble demokratiet sikret i det alle ble for sløve til å problematisere denne styreformen (som Bernays jobber også Tavistock Institute ut fra premisset at mennesket og massen er irrasjonelt og må kontrolleres, bedøves, dette basert på erfaringen med nasjonalsosialismens fremvekst på 1920-tallet og andre verdenskrig. Jfr. her også med Heideggers uttalelser om at jøden er definert som hyper-rasjonell, kalkulerende, manipulerende overfor omgivelsene og teknologisk systematiserende.)
Som han skriver i sin håndbok «Propaganda» fra 1928: «Den bevisste og styrte manipulasjonen av de organiserte vanene og holdningene til massene er et viktig element i et demokratisk samfunn. De som manipulerer disse skjulte mekanismene i samfunnet konstituerer en skjult regjering som er de som i virkeligheten styrer vårt land. Vi er styrt, våre sinn formet, våre smaker formet, våre ideer blir foreslått oss, hovedsaklig av mennesker vi aldri har hørt om. Dette er det logiske resultatet av den måten vårt demokratiske samfunn er organisert. Store mengder mennesker må samarbeide på denne måten hvis de skal leve sammen som et godt fungerende samfunn. I nesten alle våre daglige handlinger, om det er i politikk eller forretninger, i vår sosiale oppførsel eller vår etiske tenkning, så er vi dominert av en gruppe bestående av få personer. Personer som forstår de mentale prosessene og sosiale mønstrene til massene. De er de som drar i trådene som kontrollerer folkets sinn.» Skriftet som i følge Bernays selv «undersøkte psykologien bak manipulasjonen av massene og muligheten for å bruke symbolske handlinger og propaganda til å påvirke politikk, initiere sosiale endringer og bedrive lobby-virksomhet for likestilling mellom kjønnene og rasene.» Han forfektet for øvrig en strategi om at disse få som styrer verden skulle holde seg skjult og styre gjennom tredje-part: «Hvis du kan påvirke lederne, med eller uten deres bevisste samarbeid, så påvirker du automatisk gruppene som følger disse.»
Som rett ut av «Sions vises protokoller»? «Propaganda» gjør kontroversene rundt protokollene irrelevant. «Propaganda» er et anerkjent akademisk skrift hvor fagfeltene psykologi og sosiologi overlapper, med hyllet forfatter på sine felt, og som blir benyttet som referansemanual på sine respektive områder.
Bernays, Freud og hvordan manipulere massene er for øvrig temaet i dokumentaren The Century of the Self:
