Potsdamdeklarasjonen – atombombetrusselen mot Japan

HISTORIE Den 26. juli 1945 utsteder de allierte Potsdamdeklarasjonen med trusler om å «fullstendig ødelegge» Japan hvis landet ikke går med på vilkårsløs kapitulasjon. Da japanerne ikke aksepterte vilkårene besluttet de allierte å atombombe Japan.

Den 17. juli – 2. august ble Potsdamkonferansen holdt, hvor de allierte lederne samlet seg for å diskutere hvordan de beseirede landene skulle administreres.

De allierte lederne besluttet på konferansen hvordan de beseirede landene skulle «demokratiseres», og for Tysklands del førte dette blant annet til at de allierte arrangerte verdenshistoriens største bokbål og at det tyske folket måtte gjennomgå en omskolering kalt «avnazifiseringsprosessen». De som ikke gjorde dette risikerte å bli fratatt matrasjoneringskortet og dermed sulte.

På tidspunktet for Potsdamkonferansen var krigen ikke riktig avsluttet ettersom Japan fortsatt ikke var beseiret. Vilkårene for Japans kapitulasjon ble diskutert på konferansen, og ble oppsummert den 26. juli 1945 i Potsdamdeklarasjonen, eller Proclamation Defining Terms for Japanese Surrender. Deklarasjonen ble undertegnet av USAs president Harry S. Truman, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Kinas generalissimo Chiang Kai-shek.

Potsdamdeklarasjonen handlet ikke om at Japan skulle legge ned sine våpen og gå med på rettferdige kapitulasjonsvilkår, men innebar istedet vilkårsløs kapitulasjon, okkupasjon og store inngrep i den japanske levemåten. Deklarasjonen innebar at de allierte, akkurat som i Tyskland, skulle lære folket hvordan man lever «demokratisk». De allierte skulle forlate Japan først når målet hadde blitt oppnådd med en «i enighet med det japanske folkets fritt uttrykte vilje fredelig og ansvarsfull regjering».

Hvis ikke det japanske folkets «fritt uttrykte vilje» kunne oppnå de ønskede resultatene skulle de allierte fortsette å okkupere landet. Og hvis ikke den vilkårsløse kapitulasjonen ble godtatt ville alternativet være «hurtig og fullstendig ødeleggelse» av ikke bare de japanske styrkene, men også «det japanske hjemlandet». Trusselen om fullstendig ødeleggelse forekommer i punkt 3 og 13 av deklarasjonen.

Innføringen av «demokrati», utdrivelse av «uansvarlig militarisme», et «nytt styre av fred, sikkerhet og rettferdighet» samt «for all tid eliminering av makten og innflytelsen hos dem som har villedet Japans folk» ble i sin helhet oppfattet som at «vilkårsløs kapitulasjon» innebar at keiseren måtte abdisere. I praksis var det også det som skjedde. USA lot riktignok keiseren beholde sin posisjon, men uten makt og kun som et symbol for staten.

Japan, som hadde over 2 millioner stridsdyktige soldater til rådighet, kunne ikke gå med på de uakseptable kapitulasjonsvilkårene som i praksis innebar slaveri. Den japanske militærledelsen begynte istedet å forhandle om rettferdige vilkår som innebar at keiseren skulle få beholde sin plass i den japanske styremåten, hvilket de allierte ikke gikk med på. Allerede i deklarasjonen hadde de gått ut med følgende om vilkårene: «Vi kommer ikke til å avvike fra dem. Det finnes ingen alternativ. Vi kommer ikke til å la oss bli forsinket».

Istedet skulle de allierte nå vise Japan hva de egentlig mente med ordene «fullstendig ødeleggelse». USA hadde gjennomført en vellykket test av atombomben én dag før Potsdamkonferansen, og potensielle mål var allerede valg ut før deklarasjonen ble utstedt. Alt de allierte behøvde nå var en grunn til å bruke sitt nye våpen.

Den 5. august gav Harry S. Truman ordre om å atombombe Hiroshima. Atombomben ble detonert den 6. august.

Etter bombingen truet president Truman på nytt Japan:

If they do not now accept our terms, they may expect a rain of ruin from the air, the like of which has never been seen on this earth. Behind this air attack will follow sea and land forces in such numbers and power as they have not yet seen and with the fighting skill of which they are already well aware.

Da japanerne til tross for dette ikke gav seg falt atombomben over Nagasaki den 9. august. Dagen før hadde også Sovjetunionen erklært Japan krig.

Japan kapitulerte dagen etter keiser Hirohitos radiotale den 14. august, som forklarte at Japan nå må «akseptere det uakseptable og utholde det uutholdelige» og at atombombene ikke bare ville føre til Japans undergang, men også «den fullstendige utryddelsen av menneskelig sivilisasjon».

Potsdamdeklarasjonen av den 26. juli 1945