KRONIKK På mandag feiret Polen selvstendighetsdag til minne om republikkens opprettelse i 1918. Henrik Gustafsson beskriver her dens historiske bakgrunn og den politiske situasjonen i landet.
Historisk bakgrunn
Polen ble i 1795 delt mellom Russland, Østerrike-Ungarn og Preussen. Ved slutten av første verdenskrig kom det en mulighet for Polen å gjenopprettes etter 123 års kamp for selvstendighet. Den 7. oktober 1918 ble Polen erklært selvstendig stat i Warszawa. Den skulle vare i litt mer enn 20 år.
Militærlederen og politikeren Jozef Piludski ble sluppet fri fra tysk fangenskap i Magdenburg 8. november og ble satt på et tog mot Warszawa. Den 11. november markerer tidspunktet da han tok kontroll over Polen og ble utnevnt til hærens overbefalhaver.
Helligdagen ble innstiftet i 1937, men ble kun feiret to ganger før andre verdenskrig brøt ut. Deretter strøk det kommunistiske styret selvstendighetsdagen bort fra kalenderen. Uoffisielt fortsatte den dog å feires.
Spesielt på 80-tallet ble det holdt marsjer og demonstrasjoner der medlemmer fra den forbudte solidaritetsbevegelsen deltok. Disse ble ofte brutalt angrepet av kommunistmaktens politi- og militærstyrker, og mange deltakere ble fengslet og torturert.
Det ble således en populær dato for protester mot kommunistregimet. Etter at polen ble befridd fra kommunismen ble datoen gjenopprettet som høytidsdag.
Selvstendighetsmarsjer i det moderne Polen
I 2008 begynte organisasjonene Nasjonale radikale leiren (ONR) og All-polsk ungdom å arrangere en nasjonalistisk selvstendighetsmarsj i Warszawa. Disse førte i begynnelsen til arrestasjoner og omfattende sammenstøt med politi.
Voldsomhetene i sammenheng med demonstrasjonene virker å ha hatt en topp i 2012. Da ble 22 politimenn skadet og 176 demonstranter arrestert. Året etterpå ble 72 nasjonalister arrestert og 12 politimenn ble sendt på sykehus. Det ble gjort hærverk på et LHBTP-monument av en regnbue og i nærheten av den russiske ambassaden. Siden da har marsjene kunnet gjennomføres uten hendelser.
I 2017 deltok rundt 60 000 personer i demonstrasjoner som ble organisert av ONR og andre nasjonalister. De ropte slagord som «død til Polens fiender». I deres blokk syntes bannere med teksten «hvitt Europa».
Det året skulle den amerikanske alt right-profilen Richard Spencer holde tale, men ble nektet dette av polske myndigheter. I fjor ble den svenske nasjonalisten Jonas Nilsson nektet adgang til landet i forbindelse med selvstendighetsdagen da han skulle holde tale om boernes situasjon i Sør-Afrika.
Politikk i Polen
Radikaliseringen av selvstendighetsmarsjene ble motarbeidet av president Bronislaw Komorowski. I 2012 tok han initiativ til en mer inkluderende marsj i Warszawa. Komorowski ble utnevnt til president den 10. april 2010 etter at hans forgjenger Lech Kaczynski omkom i en flyulykke utenfor Smolensk i Russland. Kaczynski var på vei for å delta på en seremoni for de som ble drept i Katynmassakren 70 år tidligere.
Komorowski beholdt presidentskapet frem til valget i 2015 da det sosialkonservative partiet Lov og rettferdighet (PiS) fikk egen majoritet. Dette partiet ledes av Lech Kaczynskis tvillingbror Jaroslaw. Han har dog selv avstått fra posten som statsminister.
Tross at Jaroslaw Kaczynski formelt bare er parlamentsmedlem betraktes han som en av de mest innflytelsesrike personene i Polen. Han har blant annet beskrevet LHBTP-bevegelsen som fremmed import som truer den polske nasjonen.
Lov og rettferdighet vant valget 13. oktober i år med 44 prosent av stemmene. De fikk det høyeste antallet stemmer som noe parti har fått siden kommunismens fall i 1989. I år fikk også partiet Konføderasjon 6,81 prosent. Dette er en samling av flere organisasjoner og partiet hvor ONR inngår.
Etter selvstendighetsmarsjen i 2012 dannet ONR sammen med All-polsk ungdom og Den realpolitiske union partiet Nasjonal bevegelse. Konføderasjon ble dannet i 2018 som en koalisjon mellom Nasjonal bevegelse og det libertarianske partiet KORWIN. Denne koalisjonen ledes i sin tur av KORWINs partileder Janusz Korwin-Mikke.
