HISTORIE Den 4. september 1900 ble illustratøren Philipp Rupprecht født. Han er mest kjent for de antisemittiske tegningene som fantes i Julius Streichers avis Der Stürmer. Advarsel for grove antisemittiske bilder!
Julius Streichers avis Der Stürmer (Angriperen) var en nasjonalsosialistisk ukeavis som ble utgitt for første gang i 1923. Der Stürmer fokuserte i stor grad på jødespørsmålet og undersøkte emner som andre nasjonalsosialistiske aviser ikke gjorde, for eksempel jødiske ritualmord og jødisk slavehandel oppgjennom historien. Nederst på hver forside sto ordene «Die Juden sind unser Unglück!» (Jødene er vår ulykke!) som først ble ytret på 1800-tallet av historikeren og politikeren Heinrich von Treitschke.
Stretcher var folketaler for den nasjonalsosialistiske bevegelsen og hadde gjennom denne posisjonen fått et godt rykte og popularitet for at han holdt sine taler på en enkel måte og om emner som vanlige folk kunne relatere til. Streicher, som egentlig var lærer, ville at hans avis også skulle være enkel, pedagogisk og tiltale mannen i gata. Innledningsvis manglet Der Stürmer bildene som skulle gjøre avisen kjent i såvel Tyskland som utenlands. Men den 19. desember 1925 figurerte navnet Philipp Rupprecht, under signaturen «Fips», for første gang i Der Stürmer.
Philipp Rupprecht ble født i Nürnberg den 4. september 1900. Ved 20-års alderen flyttet Rupprecht til Argentina hvor han arbeidet som cowboy. Da han returnerte til Tyskland noen år senere fikk han jobb som karikaturtegner hos Fränkische Tagespost, som var tilknyttet det sosialdemokratiske partiet SPD.
Hvordan Rupprecht havnet i den nasjonalsosialistiske leiren er en interessant historie i seg selv. Han fikk i oppdrag å tegne en karikatur av Julius Streicher, som da var NSDAPs Gauleiter i Gau Franken (Nürnberg og omegn), men endte opp med å tegne en karikatur av Streichers motstandere istedet. Hendelsen er beskrevet i boken «Der Stürmers Kampf» som ble utgitt i 1937 for å feire Der Stürmers 15-års jubileum:
Nürnbergs borgermester Hermann Luppe var en åpen forfekter av det jødefiserte November-systemet. Streicher kjempet en bitter kamp mot ham i flere år. Gjennom sitt ytre var Luppe en jødisk bastard. Han var korrupt og tok klær fra Nürnbergs sosialkontor som var ment for den underprivilegerte befolkningen. I en rettssak mot Julius Streicher begikk han mened. Han hatet nasjonalsosialismen og hindret dens fremgang når han kunne.
Streicher dro Luppe til domstolen i en rettssak som varte i nesten to år. Dommen falt i desember 1925. Fränkische Tagespost sendte kunstneren Philipp Rupprecht, med kallenavnet «Fips», til rettsalen. Fränkische Tagespost var et sosialdemokratisk organ og åpen jødisk avis. Fips var ikke kjent med Tysklands politiske situasjon. Han hadde akkurat returnert til Tyskland fra Argentina. Etterkrigstiden hadde tvunget ham til slettene hvor han arbeidet som cowboy. Nå var han tilbake i Tyskland.
Han hadde fått i oppdrag å tegne en karikatur av Streicher under Luppe-rettsaken. Men Fips likte hverken Nürnbergs borgermester Dr. Luppe eller hans advokat, jøden og sosialdemokraten Dr. Max Süßheim. Da han forlot rettsalen hadde han ikke med seg en karikatur av Streicher, men istedet en av Luppe og Süßheim. De ble publisert i Der Stürmer under rubrikken «Å gjøre narr av seg selv». Og det er hva som hadde hendt. Luppes rettssak var mislykket, han hadde gjort narr av seg selv. Fra og med da var Fips Der Stürmers kunstner. Han absorberte kunnskap om jødene. Han er unik på den måten at han uttrykker den åndelige og fysiske naturen til den jødiske rasen.
Rupprechts bilder for Der Stürmer ble like viktige som illustratøren Hans Schweitzers SA-tegninger var for Joseph Goebbels’ avis Der Angriff. Under ledelse av Streicher kom Rupprechts bilder til å gjøre Der Stürmer til en kjent og meget populær avis. Fra å ha hatt et opplag på 14 000 eksemplarer i 1927 var de i 1933 oppe i 25 000 og året etter nesten 114 000. I 1940 hadde avisen over to millioner lesere og året etter avdelinger utenlands, blant annet i Danmark.
Rupprechts bilder var satiriske og stereotypisk antisemittiske. Den «stereotypiske jøden» var i Rupprechts tegninger svartmusket, ubarbert, med stor krokete nese og utstående øyne. Iblant ble «jøden» fremstilt som en edderkopp, orm eller parasitt. Rupprecht tegnet ofte vakre ariske kvinner, delvis nakne, som hadde falt offer for jøden. Det er disse bildene som motstandere til nasjonalsosialismen har beskrevet som «pornografiske» for å svartmale Julius Streicher og Der Stürmer som perverse.
Rupprecht illustrerte også flere bøker med formål å lære jødene i det tyske samfunnet å gjenkjennes. Blant annet illustrerte han bildeboken Juden stellen sich vor med stereotypiske bilder av jøder med forskjellige yrker (som bankfolk, politikere, journalister osv.). Mest kjent er Rupprecht for illustrasjonene til to barnebøker: «Trau keinem Fuchs auf grüner Heid und keinem Jud auf seinem Eid», utgitt i 1936; og «Der Giftpilz» fra 1938. Begge disse bøkene finnes på internett på engelsk under titlene «Don’t Trust a Fox in a Green Pasture Or a Jew Upon His Oath» og «The Poisonous Mushroom».
Julius Streicher, Der Stürmer og indirekte også Philipp Rupprecht ble gjenstand for kritikk i sine egne rekker. Hermann Göring, Heinrich Himmler og Rudolf Hess mente at man skulle forby Der Stürmer ettersom den var «for antisemittisk». Göring forbød Der Stürmer i alle sine departementer og Baldur von Schirach, Hitlerjugends leder, forbød den som et opplærings-middel for Hitlerjugend.
Propagandaminister Joseph Goebbels var delt i dette spørsmålet. Da Der Giftpilz kom ut skrev han i sin dagbok: «Streicher har gitt ut en ny barnebok. Forferdelige greier. Hvorfor holder Føreren ut med det?» Historikeren David Irving skriver at Goebbels mente at Der Stürmers antisemittisme var unødvendig vulgær. Samtidig respekterte han Streicher som et menneske og hyller ham og hans mot flere ganger i sine dagbøker.
Den som gikk til Streichers forsvar var Hitler selv, som forsvarte ham med ordene: «Hvis jeg forbyr Der Stürmer og Streicher skulle verdens jøder godte seg i tilfredsstillelse. Jeg kommer ikke til å gi dem den gleden». Hitler mente at Streichers «primitive metoder» var viktig for å nå ut til mannen i gata og gav Der Stürmer sin fortsatte støtte.
I begynnelsen av krigen, i 1939, tjenestegjorde Rupprecht i Kriegsmarine (den tyske marinen), men ble fritatt fra militære forpliktelser på grunn av hans verdi for krigspropagandaen. Rupprecht arbeidet for Der Stürmer til den siste utgaven i februar 1945. Han ble fengslet av de allierte i slutten av krigen og ble dømt til seks års straffarbeid. Den 23. oktober 1950 ble han sluppet fri fra arbeidsleiren Eichstätt og begynte å arbeide som maler og dekoratør i München og det nærliggende Starnberg. Rupprecht ble gift to ganger og hadde to sønner og to døtre. Han døde i München den 4. april 1975.
Nedenfor følger et utdrag av Philipp Rupprechts karikaturer. Leseren kan selv bedømme om innholdet er for vulgært eller ikke.
For flere karikaturer av Philipp Rupprecht klikk HER.
