HISTORIE Den 31. oktober 1854 ble den norske sjømannen og polarforskeren Otto Sverdrup født i Bindalen.
Otto Neumann Knoph Sverdrup ble født den 31. oktober 1854. Otto var den første sønnen til Ulrik Frederik Suhm Sverdrup og hans kone Petra Neumann Knoph. Familien bodde i Bindalen i Nord-Norge hvor de livnærte seg på jordbruk. Som ung gutt gikk Otto mye i skog og mark; i ungdomsårene ble han en dyktig jeger og skjøt sin første bjørn 14 år gammel. Som syttenåring gav Otto opp sin arverett til familieeiendommen og bestemte seg for å bli sjømann.
Otto Sverdrup mønstret på en båt tilhørende en slektning og snart reiste han ut i verden. I 1875 tok han sin styrmannseksamen i Trondheim og bare et par år senere tok han skippereksamen. Sitt første oppdrag som skipper fikk han i 1877 da han ble ansatt som kaptein på dampskipet D/S «Trio». På samme tid ble han kjent med Alexander Nansen, som var en av brødrene til Fridtjof Nansen.
I 1887 begynte Fridtjof Nansen å planlegge en ekspedisjon til Grønland. Han ville unngå en altfor stor ekspedisjon så han bestemte seg for at deltakerne skulle frakte alt materiell selv. Dette stilte store krav til materialene som skulle brukes, og mye av utrustningen ble laget spesielt for ekspedisjonen for å minimere vekten. Ytterligere fem mann ble rekruttert til ekspedisjonen – Otto Sverdrup var en av disse. Ekspedisjonen ble mottatt med skepsis i Norge og forskningsmiljøet trodde at ingen ville overleve.
Den 3. juni 1888 gav ekspedisjonen seg ivei fra den islandske havnen Ísafjörður. En uke senere nådde de Grønlands kyst, men på grunn av pakkisen kunne de ikke nå land. Den 17. juli bestemte Nansen seg for at de skulle forlate skipet for å prøve å finne en vei gjennom pakkisen. De nådde ikke land før den 29. samme måned – da hadde ekspedisjonen drevet 38 mil sørover. For å nå startpunktet for ekspedisjonen var de nå nødt til å ro, og i tolv dager kjempet mennene seg sakte men sikkert nordover.
Da de nådde Umvikfjorden bestemte de seg for å starte den over 60 mil lange ferden over Grønland. Værforandringer gjorde at ferden gikk veldig sakte fremover og ved et tilfelle var de tvunget til å stoppe helt for å vente ut kraftige stormer. Snart innså ekspedisjonsdeltakerne at de aldri ville nå frem til målet i tide for å rekke de siste skipene for sesongen. De bestemte seg istedet for å ta seg til nærmeste forsendelsested som lå ved Godthaab.
I slutten av september nådde de kysten hvor Otto Sverdrup konstruerte en båt av teltduk og greiner som de fant. Sammen med Nansen gav Sverdrup seg mot Godthaab, hvor de ankom den 3. oktober 1888. Det siste skipet hadde allerede reist for året, så ekspedisjonen ble nødt til å overvintre på Grønland. På våren 1889 returnerte de til Norge hvor de må ble mottatt som helter. Det er anslått at en tredjedel av Kristianias befolkning var ute på gatene for å hylle ekspedisjonsdeltakerne.
Otto Sverdrup hadde gjort stort inntrykk på Nansen under ekspedisjonen. Da han planla nye polferder fikk Sverdrup ansvar for å utruste skipet «Fram».
Fra desember 1892 var han også kaptein på skipet. I juni året etter startet de en ekspedisjon for å nå nordpolen. Ekspedisjonen varte i tre år, og i april 1895 nådde Nansen det nordligste punktet som noen har satt sin fot med hundeslede. Otto Sverdrup overtok befalet da Nansen forlot det fastfrosne skipet og i november 1895 nådde han det nordligste punktet et skip hittil hadde besøkt.
Skipet forble fastfrosset i isen helt frem til august 1896. Otto Sverdrup og «Fram» ankom Norge den 20. august 1896 og alle i ekspedisjonen ble hyllet som nasjonalhelter.
De påfølgende årene ledet Otto Sverdrup egne polferder med «Fram». I flere år kartla og undersøkte han området mellom Grønland og Canada. På ekspedisjonen oppdaget han flere øyer som han på Norges vegne gjorde krav på. Øyene Axel Heiberg, Amund Ringnes og Ellef Ringnes, som kalles for Sverdrupøyene, har vært gjenstand for diplomatiske konflikter mellom Canada og Norge.
I 1914 ble Otto Sverdrup kontakten av den russiske regjeringen som ville at han skulle komme restene av to russiske ekspedisjoner som hadde forsvunnet i farvannet nord for Sibir til unnsetning. Russerne bekostet hele ferden. Redningsekspedisjonen returnerte til Norge over ett år senere uten å ha funnet de savnede skipene.
Otto Sverdrup regnes for å være en av Norges største polarforskere. Han har dog havnet i skyggen av Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Dette kommer sannsynligvis av at Sverdrup, som i sin natur var behersket og tilbakeholden, var dårligere på å markedsføre seg selv.
Noen av Otto Sverdrups utmerkelser inkluderer: St. Olavs Orden, gullmedaljer fra Det norske geografiske Selskab og Royal Geographical Society. En statue til hans ære finnes i Steinkjer.
Otto Sverdrup gikk bort i sitt hjem i Sandvika den 26. november 1930, 76 år gammel.
