Organiser deg i Den nordiske motstandsbevegelsen!

MOTSTANDSBEVEGELSEN Denne artikkelen baserer seg på den talen som organisasjonens leder holdt i Stockholm på demonstrasjonen den 12. november.

Demonstrasjonen den 12. november gikk under parolen «Stopp fremmedinvasjonen!», men spørsmålet gjenstår dog: Hvordan skal vi lykkes med det?

Det holder nemlig ikke med at vi demonstrerer. Ikke engang om vi samlet 10 000 stolte menn og kvinner i våre rekker, så ville fremmedinvasjonen automatisk blitt stoppet. Det holder heller ikke at vi vet hvorfor invasjonen pågår, hvordan den gjennomføres eller at vi kjenner til de onde krefter som ligger bak den. Sionistene kommer nemlig til å fortsette å splitte og herske til tross for at vi har dratt dem frem i solen, og de fremmede kommer til å fortsette å velte inn uansett hvor mye vi prater.

Det er absolutt ikke slik at demonstrasjoner er meningsløse, tvertimot viste demonstrasjonen den 12. november og kommende demonstrasjoner i framtiden, at det finnes en folkelig motstand og at den vokser. At vi utgjør en kraft som blir større, sterkere og mer høylydt. Til tross for dette vil ikke demonstrasjoner alene løse situasjonen.

Hvordan løser vi da problemet? Alle dere som leser dette har sikkert håndtert vanskelige problemstillinger i livene deres, men dette problemet er det verste noen av dere noensinne har stått overfor. Vårt folk har gjennom historiens gang stått overfor mange farer og skjebnesvangre avgjørelser, men denne trusselen er den verste vi kollektivt har møtt. På dette vanskelige spørsmål, på denne mest skjebnesvangre problemstilling, vil jeg gi et uhørt enkelt svar:

Organiser dere i Den nordiske motstandsbevegelsen!

Det er svaret på hvordan vi kan stoppe fremmedinvasjonen. Det er nemlig gjennom organisert kamp at vi kan gjøre alt rett igjen. Det er gjennom motstand, og ikke bare en lørdag i året, men syv dager i uken og 365 dager i året – at vi må bekjempe galskapen!

Det er nemlig nøyaktig så ofte og så mye at fiendene arbeider mot oss og den folkereisning vi ønsker velkommen. Det er ikke en dag i året at media spyr ut løgner og politikerne tar dårlige avgjørelser for vårt folk. Nei, det er hele tiden, hele året, og da må vi naturligvis kjempe og gjøre motstand minst like hardt.

Vi må også, som våre fiender, gjøre det sammen. Som en sterk og forent kraft. Det er ikke slik at de etablerte politiske partiene er enige i alt. VG og Dagbladet er konkurrenter. Men når det kommer til å utrydde vårt folk og knuse all opposisjon mot deres politisk ugjerning – står de forente.

Alene er ikke alltid sterk. Koordinert og organisert med klare målsetninger og en struktur der vi kompletterer hverandre – det er slik vi må bygge opp motstanden. Lykkes vi med å skape denne enhet så finnes det sannelig håp – da kan vi vekke folket og gjennom nordisk revolusjon uten pardon, ta tilbake våre land fra den sionistiske eliten og stoppe fremmedinvasjonen en gang for alle!

Om løsningen på dette problemet er så enkel, hvorfor trengs da disse ord? Hvorfor er ikke alle allerede medlemmer? Hvorfor er vi ikke forente? Den 12. november viste vi enighet, at vi kan samles ganske mange når gjallarhornet låter – så hvorfor kan vi ikke da stå forente resten av året?

Det finnes sikkert flere svar på dette spørsmålet, men jeg vil her ta opp de mest vanlige.

De dårlige unnskyldningene handler ofte om arbeide, familie, venner, økonomi og tid vil jeg ikke bruke så mye tid på. Forstår dere ikke at vi alle har jobber, familie, venner, økonomi og tid som vi ofrer for saken, så har vi ikke mye å diskutere. Kampen vi har foran oss er så mye større en et enkelt individ. Om alle som hadde noe å tape hadde valgt den defensive veien, i stedet for å gå til angrep, ville vårt folk allerede vært fortapt. Er det på grunn av dette som dere ikke har engasjert dere, så må vi bare konstatere at vi aldri noensinne kommer til å stoppe fremmedinvasjonen.

Jeg vil dog tro at dette ikke er tilfelle, vi samlet tross alt opp mot 1 000 personer, om man regner med de som politiet ikke slapp inn, den 12. november. All ære til de som deltok, men hos visse av dere så er det likevel noe som gjør at dere ikke føler dere kan engasjere dere fullt og helt?

Flere er kanskje litt nervøse fordi dere ikke helt vet hva det innebærer og hvordan livene deres vil bli påvirket. Til alle dere sier jeg bare: send inn en søknad og dra på rekrutteringsmøte. Ingenting blir avgjort dere og da, og man vil på et rekrutteringsmøte få anledning til å få besvart alle mulige spørsmål og funderinger man måtte ha. Forhåpentligvis vil de verste misforståelsene bli oppklart også.

Men, dere andre da? Dere som har relativt bra oversikt over hvilke vi er og hvordan vår organisasjon fungerer. Hvorfor organiserer dere dere ikke og gjør en forskjell?

Jeg vet at en del mennesker synes det er problematisk at vi er nasjonalsosialister, men dette handler som regel om fordommer eller berøringsskrekk for ordet sosialisme, og det kan jeg ha forståelse for.

Få ord har, kanskje med unntak av demokrati, blitt gitt så mange merkelige betydninger hvorav de fleste er usunne. Sosialisme er for mange i dag likestilt med de som demonstrerte mot oss den 12. november – storfinansens horunger – liberalsosialister, dreadlocks-junkiene og LHBT-feministene. Sosialisme likestilles også for mange med de rødeste klassekrigende stalinistene eller med en mellomting av liberalsosialister og kommunister, nemlig sosialdemokratene.

Den nasjonale sosialismen som vi i Den nordiske motstandsbevegelsen representerer er dog noe HELT ANNET enn alle disse jødiske konstruksjoner. Den nasjonale sosialismen er en nordisk konstruksjon som er totalt fremmed for sionistiske krefter, og handler om folkefellesskap – ikke klassekamp. Det handler om å forene vårt folk og få dem til å dra i samme retning for folkets beste. Demonstrasjonen på lørdag var et utmerket eksempel på folkefellesskap og nasjonal sosialisme – når vi legger mindre uenigheter til side for folkets beste. Når vi bruker penger og tid på reiser, i stedet for å tjene oss selv og vår egen klasse, velger vi å tjene folket. Den 12. november deltok snekkere, ingeniører, sykepleiere, pensjonister, studenter, selvstendige næringsdrivende, leger, fabrikkarbeidere – som alle stod side ved side. Det er nasjonalsosialisme i praksis!

Det handler ikke om å sette arbeider mot arbeidsgiver, kvinner mot menn eller skapere mot tenkere. Det handler om å forene alle i samme kamp og la alle ledes av spørsmålet: Hva er best for mitt folk og min nasjon?

Den nasjonale sosialismen handler heller ikke om at man ønsker en overformynder-stat som eier alt og styrer menneskers liv i den minste lille detalj. Det handler ikke om lover og regler, skyhøye skatter eller om at den store massen skal forsørge en liten elite. Nei! Det handler om å skape en sunn stat som utfører den oppgave enhver stat burde ha: Å arbeide for at vårt folk overlever og utvikles. Å sikre vår suverenitet som nordiske menn og kvinner i tusen år fremover!

Å være nasjonalsosialist handler altså om å ville at hele folket som en enhet kjemper sammen for nasjonens beste og om å bygge en stat hvis høyeste prioriterte mål er å sikre folkets overlevelse, oppnå maksimal utvikling og total selvstendighet. Hvordan man definerer ideologien nasjonalisme, uten å ville ha dette folkefellesskapet er for meg komplett uforståelig. At man derimot anser seg selv være nasjonalist, men samtidig tar avstand fra de nåværende sosialistenes verdensorden, er helt forståelig og mot disse krefter – liberalsosialisme, den marxistiske sosialismen og sosialdemokratiet – sverger jeg som nasjonalsosialist å gå til kompromissløs kamp mot til den dagen jeg dør!

Kanskje er det noen som ikke har søkt om medlemskap ennå, da de anser at vi er for radikale i vår retorikk. At vi burde unngå emner som holocaust og Hitler, og til og med kanskje jødespørsmålet. At vi ikke burde kalle oss nasjonalsosialister av taktiske årsaker osv. Jeg har full forståelse for slik tenkning.

Jeg har forståelse for at man ved første øyekast kan se på dette som unødvendige omveier eller en umulig kamp. Når alt kommer til alt kan man dog ikke feie tidligere nasjonalistiske middelveisforsøk under teppet. Ikke en eneste av disse «mykere» organisasjonene har lykkes bedre enn oss.

Dessuten ligger det ikke i vår natur å finne lettvinte snarveier som går på bekostning av integritet, eller å manipulere sine omgivelser og skjule sine sanne intensjoner. Det nordiske folket er rett på sak, ærlig og utfører sitt arbeide kvalitativt. Hvorfor skulle en nordisk kamporganisasjon være anderledes enn sitt eget folks natur?

I enden kommer vi å vinne på at vi er de som er prinsippfaste, på at vi var de som tok debatten også i de sensitive emnene, i stedet for å unngå dem. Vi kommer til å vinne på å være rett-på-sak i en tid da bedrageri og lureri er noe som blir vanligere og vanligere i stadig flere bransjer, i alt fra forretningslivet til politikken.

Noen kritiserer kanskje vår nordiske visjon og mener vi burde fokusere kun på vårt eget land. Jeg har også forståelse for dette og at man som nordmann, svenske eller finne føler mer nærhet og stolthet til sitt eget land, enn det noe abstrakte «Norden».

Denne følelsen, nasjonalstoltheten, er noe som er skapt gjennom blodige strider i historien, århundrer med utpreget kultur og idrettsarrangement. Det er ikke noe galt i å være stolt over å være svensk eller norsk, men det kan fint kombineres med å kjempe for vår visjon om et forent Norden.

Vår vei går ut på at land ikke betyr noen ting uten sitt folk og at vårt folk rent rasjonelt skulle klare seg best i et forent Norden. Ikke nødvendigvis i dag, men et nasjonalsosialistisk Norden i en stadig mer globalisert verden, ville klare seg betydelig bedre enn vi hadde som individuelle små-nasjoner – alene mot omverden.

Uansett om dere virkelig ikke kan stille dere bak disse idéene i dag, så finnes det godt med tid til å diskutere disse etter vi har gjenerobret våre land. For prioritet nummer én, uansett hva man synes om noe annet, må være å stoppe fremmedinvasjonen. Ikke bare redusere den eller halvere den. Ikke stoppe den midlertidig, men totalt og endelig – og det gjør dere best gjennom å organisere dere hos oss!

Prioritet to må være å påbegynne repatrieringen. Ikke bare av kriminelle og de som lever på bidrag. Det handler ikke om å oppføre seg, det handler ikke om kultur – og det handler heller ikke om ubegrunnet hat. Det handler om å sikre vårt folks frihet og biologiske overlevelse. Det oppnår dere raskest gjennom å være en del av vår kamp!

Er du enig i at nasjonen må reise seg og handle, stoppe fremmeinvasjonen og påbegynne repatrieringen? Organiser deg da hos oss i den voksende motstanden. Vi har ikke tid til å starte nye partier. Vi har ikke tid med nye selvutnevnte ledere som ikke kan føye seg inn i rekkene, men på død og liv må styre og stelle. Vi har ikke livskraft nok til å vente for å se om nystartede partier eller organisasjoner er bra nok, og hvorvidt de ikke er infiltrerte eller korrupte.

Det kommer nemlig med all sikkerhet til å startes nye nasjonalistiske alternativer, og visse av dem vil kjøpes opp, avradikaliseres så fort de har kommet inn i varme. Eller så vil de være gjennominfiltrert av sikkerhetstjenestene, slik at man kan splitte og herske opposisjonen. Vi kan ikke lenger vente.

Den nordiske motstandsbevegelsen går fremover, vi vokser. Neste år har vi eksistert i 20 år. Noen vil kanskje snu på det og spørre hvorfor vi da ikke er større enn vi er. Jeg skulle dog ville si at vi under 20 år har lagt et uknuselig fundament. Vi har fått erfaringer og rutiner og gjort oss klar for den folkereisning som vil komme. Ingen organisasjon kan startes og med en gang vokse eksplosivt og ta makten, tvertimot så er det nødvendig å gå den veien vi har gjort og legge fundamentet.

Så klart er ikke alt bare gull og grønne skoger. Vi har ikke vært feilfrie i 20 år. Vi har garantert gjort mange feil og har av ulike årsaker gjort enkelte opprørte, som vi burde forblitt venner med. Vi har sikkert tatt dårlige avgjørelser og gjort saker som kunne vært gjort bedre. Men tross dette, eller kanskje til og med på grunn av dette, så er vi i dag større og sterkere enn noensinne!

Vi har vist og bevist oss når andre har lagt ned og kastet inn håndkleet. Vi har erfarne og uredde aktivister, vi har akademikere og intellektuelle. Vi er velorganiserte og målbevisste. Vi har media som når over en halv million nordboere hver eneste måned. Vi er aktive over større deler av hele Norden hver eneste dag. Vi kommer til å med din hjelp lykkes med våre mål. Når vi har avverget de mest akutte problemene, finnes det tid for å fokusere på deres egne politiske interesser dersom dere nå synes at folkefellesskap og et forent Norden er noe negativt.

Men akkurat nå er ikke tiden inne for splittelse og intriger. Tiden er ikke inne for passivitet eller å være tilskuer. Folket har nemlig begynt å reise seg. Folket har endelig begynt å vise at de har fått nok. Jeg har vært mer eller mindre aktiv i kampen for vårt folk i mange år nå, og jeg har faktiske ikke siden jeg var en sta tenåring følt meg så sikker på seier som jeg gjør i dag.

Jeg tror ikke at seieren vil komme i morgen eller om noen år, nei, det hadde vært naivt. Men jeg skimter seieren i horisonten. Etablert media mister sin tillit blant folket og de styrende politikerne blir mer og mer adskilt fra folket, samtidig som sionistene i manesjen blir mer og mer synlige. Vi har vind i seilene!

Den nordiske motstandsbevegelsen er og vil forbli trofaste i kampen for vårt folk. Vi kommer alltid å ledes av drivkraften til å gjøre det som er best for vårt folk og vår nasjon, og det er derfor det er vi som vil lykkes med å stoppe fremmedinvasjonen. Sammen, forente, skulder ved skulder – er det mulig.

Men om vi stedet står splittede, uorganiserte, passive og maktesløse – er vi fortapte. Situasjonen vi befinner oss i nå, er et veivalg. Alt vi har kjempet for siden 1945 har ledet frem til denne stund. Enten gir vi det 20 år til og like mange nedlagte organisasjoner, samtidig som fienden befester sine posisjoner, eller så forenes vi en gang for alle og slår tilbake Nordens fiender så hardt at de aldri vil reise seg igjen!

Valget er ditt…