Operasjon Reinhard: Kremasjon i friluft – del 1

«HOLOCAUST» Vedrørende hvordan den påståtte kremasjonsmetoden brukt i Operasjon Reinhard-leirene ikke gir noen mening.

I dag har jeg tenkt å adressere det følgende emnet fra Holocaust Denial on Trial, eller HDoT, vedrørende effektiviteten av begravelsesbål i hinduistisk tradisjon.

I tråd med det som er typisk for «holocaust»-fabulister som «avslører» «holocaust»-revisjonister, blir argumentet til revisjonisten fremstilt på en dum og unøyaktig måte:

Holocaust-fornektere hevder:

Kremasjonsgrillene brukt ved Sobibor, Treblinka og Bełżec hadde et elendig design. Kremasjonsgrillene burde vært designet som et hinduistisk begravelsesbål, hvor restene hviler direkte på veden. Dette designet ville vært langt mer effektivt enn grillene nazistene angivelig brukte.

For eksempel hevder den selverklærte «Denierbud,» en amerikansk Holocaust-fornekter og youtuber, at en slik modell ville vært mer effektiv fordi «når veden synker, så synker kroppen også.»

Holocaust Denial on Trial: Operation Reinhard Mass Cremation: Hindu Funeral Pyres

For en forvirrende og lite hjelpsom måte å beskrive Dean Irebodds argument på, som jeg vil forklare om litt. Du kan også se hans argument direkte fra «One Third of the Holocaust» her, tidsstempel 3:02:55 til 3:12:13 for de relevante delene. Alternativt kan du laste ned de relevante episodene 23 og 24 fra Holocaust Handbooks.

Først vil jeg påpeke det bedraget som brukes når man beskriver den påståtte kremasjonsmetoden i Operasjon Reinhard-leirene. Hvis du skulle slå opp Treblinka, som er den største av Operasjon Reinhard-leirene i fabulistenes Holocaust Encyclopedia, ville det stå følgende om kremasjonene: «Tvangsarbeiderne ble beordret til å brenne kroppene utendørs på åpne ‹ovner› laget av jernbaneskinner.» Dette antyder at det var en slags ovn-lignende struktur der kroppene ble plassert og brent. Men det er ikke helt riktig.

Yitzhak Arad var en israelsk historiker og tidligere direktør for Yad Vashem. Han skrev en definitiv bok om Operasjon Reinhard-leirene kalt «Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard death camps» hvor han forklarer den påståtte kremasjonsprosessen. For den antatte topp-prioriterte oppgaven med å drepe jøder og skjule bevisene, ble kremasjonsbålene laget med jernbaneskinner og betongblokker.

På den tiden ankom SS Oberscharführer eller Hauptscharführer [Herbert] Floss, som jeg antar tidligere var i en annen utryddelsesleir. Han hadde ansvaret for tilretteleggingen av kremasjonen av likene. Kremasjonen foregikk på en slik måte at jernbaneskinner og betongblokker ble plassert sammen. Likene ble stablet på disse skinnene. Kratt ble lagt under skinnene. Veden ble dynket med bensin.

«Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard death camps», av Yitzhak Arad, side 174.

Kroppene ble stablet i lag og det sprutet væske over tvangsarbeiderne:

SS -«eksperten» på likbrenning beordret oss til å legge kvinner, spesielt fete kvinner, på det første laget på grillen, med ansiktet ned. Det andre laget kunne bestå av hva enn som ble brakt – menn, kvinner eller barn – og slik fortsatte det, lag på lag. . . . Deretter beordret «eksperten» oss til å legge tørre greiner under grillen og tenne på dem. Innen noen få minutter ville ilden ta seg opp slik at det var vanskelig å nærme seg krematoriet fra så langt som 50 meter unna. . . . Arbeidet var ekstremt vanskelig. Stanken var forferdelig. Væskeutskillelser fra likene sprutet overalt på fange-arbeiderne.

«Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard death camps», av Yitzhak Arad, side 175.

Som jeg nevnte så gjenskapte Dean Irebodd den påståtte kremasjonsprosessen på en mindre skala i «One Thid of the Holocast«:

Nå for å forklare Irebodds argument. I bildet øverst i artikkelen kan vi se grilloppsettet der veden har brent ned i omtrent 10 minutter uten at det har blitt lagt til mer ved. Det er en avstand mellom det som blir kremert (et lammelår i dette eksperimentet) og bålet. Etter hvert som bålet brenner ned, blir denne avstanden større, og mer og mer varme fra bålet blir bortkastet. Det tar ikke lang tid før det ikke er nok varme som når lammet til at det kan forbrennes. Irebodd sier at et hinduistisk bål er mer effektivt enn dette oppsettet fordi det ikke er noen grill, så kroppen forblir på toppen av bålet og ingen varme går til spille.

Du tenker kanskje at ved kanskje ble lagt til kontinuerlig, men det er ikke påstanden. Fra Arads bok:

Likbrenningen pågikk dag og natt. Likene ble overført og arrangert på grillene i løpet av dagen; ved nattens frembrudd ble de tent, og de brant gjennom hele natten. Når ilden slukket, var det bare skjeletter eller spredte bein på grillene, og hauger med aske under.

«Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard death camps», av Yitzhak Arad, side 176.

Som vi kan se fra Irebodds rekonstruksjon, ville det ikke ha fungert å legge ved under grillene og la det brenne over natten med metoden som angivelig ble brukt.

Å trosse virkeligheten er et av problemene man støter på når man lager en løgn. Som den delen om sprutende likvæske som ble lagt til for dramatisk effekt. Det er flott for historiefortelling, men ikke like bra med hensyn til realisme.