HISTORIE Den 22. juli 1877 ble den jødiske bankieren Olof Aschberg født, som med stjålne midler finansierte den jødisk-bolsjevikiske revolusjonen i Russland.
En av anarkismens frontpersoner, Michail Bakunin, påpekte en gang koblingene som fantes mellom de to jødene Karl Marx og Rothschild og mente at de, til tross for at de tilsynelatende var sterke motpoler, representerte samme interesser og sluttmål – en sentralbank i jødisk eie. Bakunin hadde gått bort da den jødisk-bolsjevikiske revolusjonen fant sted og ble aldri kjent med en av de som mest representerte denne koblingen, Olof Aschberg, eller «den røde bankieren» som han ble kalt. Aschberg skulle komme til å med stjålet gull finansiere massemorderen Vladimir Lenin og det kommunistiske skrekkveldet.
Olof Aschberg, eller Obadja Asch som var hans opprinnelige navn, ble født den 22. juli 1877 i Stockholm som sønn av direktør Herman Asch og Rosa Schlossberg. Han grunnla i 1912 Nya Banken, som senere ble til Svenska Ekonomibolaget, en bank som var nært knyttet til de svenske sosialdemokratene og hvis midler hjalp til med å finansiere bolsjevikrevolusjonen i Russland 1917.
I 1917 traff han gjennom sine politiske koblinger og arbeid for marxistene i Sverige den jødiske propagandisten og bolsjevikspionen Willi Münzenberg, som da var i Stockholm for å besøke en av Internasjonalens kongresser. Det var Willi Münzenberg som rekrutterte bankieren Aschberg til å hvitvaske gull, verdisaker, kunst og religiøse objekter som bolsjevikene stjal fra det russiske folket under revolusjonen og borgerkrigen mot de Hvite.
Aschberg hjalp også med å distribuere økonomiske midler fra en annen jødisk bankier, Jacob Schiff i New York. Det var blant annet Jacob Schiff og JP Morgan som allerede før revolusjonen utbrøt forsørget den «røde» revolusjonen med enorme finansielle midler som muliggjorde innkjøp av våpen, lønne revolusjonærer samt en massiv utdanning og import av radikale jøder og kommunister for å utkjempe revolusjonen og maktovertakelsen i Russland da nasjonen var som svakest, rett etter tapet mot Tyskland i første verdenskrig.
Jacob Schiff, en Rothschild, regnes som en av de fremste jødiske lederne fra 1880 til 1920 i det som kalles for «Schiff-epoken». Schiff finansierte i tillegg til den jødiske bolsjevikrevolusjonen også den svarte borgerrettsbevegelsen NAACP, som skulle forene svarte mot hvite i USA.
Etter at bolsjevikrevolusjonen i Russland var gjennomført var landet i finansielt kaos, og dessuten under en handelsblokkade. Dette problemet løste bolsjevikene ved å plyndre nedbrente russiske kirker og klostre for verdisaker, blant annet meget verdifulle ikoner, og stjele tsarrussiske juveler. Aschberg kjøpte deretter opp 500 tonn stjålet gull som ble smeltet om i Stockholm og gitt svenske stempler istedet for tsarrussiske, for å forhindre sporing. Deretter ble det solgt på de europeiske og amerikanske markedene.
Aschbergs virksomhet finansierte blant annet våpen som bolsjevikene brukte mot den russiske befolkningen. En del av de stjålne tsarrussiske juvelene beholdt Aschberg selv for å øke sin egen formue.
Den svenske økonomiprofessoren og forskeren Martin Kragh har i artikkelen «Sverige hvitvasket Lenins blodpenger» kalt salget av det tsarrussiske gullet for «en av de største organiserte tyveriene i moderne historie». Han skriver blant annet:
Aschberg deltok senere i salget av tsarrussiske juveler på europeiske auksjonshus, og hans egen samling av russiske ikoner var en av verdens mest eksklusive (i dag på Nordiska museet). En del av ikonene, med all sikkerhet, kom fra noen av de tusentalls kirkene som kommunistene plyndret.
I boken «History’s Greatest Heist: The Bolshevik Looting of Russia» har Yale-professoren i internasjonale relasjoner Sean Mcmeekin skrevet mer detaljert om hvordan denne handelen foregikk. Han beskriver Aschberg som en av bolsjevikrevolusjonens fremste finansmenn og kommunistenes ledende mellommann. Boken kan leses HER.
Aschberg ble etter bolsjevikrevolusjonen belønnet med å få stor innflytelse over det russiske bankvesenet. Aschberg fikk i 1921 lov til å etablere Russlands handelsbank i Moskva, som han brukte til å gi kreditt til svensk handel med Sovjetunionen. Året etter ble han sjef for Sovjetunionens første internasjonale bank, Ruskombank. I «Lenin och den nordiska arbetarrörelsen» (Rabén & Sjögren, 1970) står det følgende om Aschbergs affærer med det nyopprettede Sovjetunionen:
Det svenske eksempelet er bankieren Olof Aschberg, som noen år tidligere startet AB Nya Banken sammen med ledende sosialdemokrater. Denne banken, som søkte om tilknytning til sosialdemokratiet og fagbevegelsen, hadde hatt rett så mange affærer med Russland. Han reiste over allerede den 10. november 1917, tre dager etter revolusjonen for å representere bankens interesser for den nye regjeringen. […] Under den nye økonomiske politikken søkte og fikk Aschberg konsesjon til privat bankvirksomhet i Sovjet. Russlands handelsbank startet med en kapital på 5 millioner dollar, kontor på hjørnet av to fornemme handelsgater og 700 ansatte.
Under andre verdenskrig bosatte Olof Aschberg seg i Frankrike, men havnet i fangenskap i Vichy-Frankrike. Etter frigjørelsen bosatte han seg i USA hvor han umiddelbart engasjerte seg og sine finansielle ressurser i organisasjonen Free World Association, som støttet kommunistiske og jødiske motstandsbevegelser i de tyskkontrollerte delene av Europa. Etter krigen returnerte han med familien til Sverige hvor han gikk bort i 1960.
Olof Aschberg er farfar til mediaprofilen Robert Aschberg, grunnleggeren av Strix Television og som i dag leder stiftelsen Expo hvis virksomhet er meningsregistrering av svensker som er kritiske til masseinnvandringen.