HISTORIE Den 31. desember i 1944 ble Victoria terrasse i Oslo sentrum bombet av det britiske luftforsvaret. Over 100 sivile – altså flere enn på Utøya den 22. juli 2011 – mistet livet, takket være en regjering som førte en krig i «demokratiets» navn.
Målet med Combined Bomber Offensive… bør klart og tydelig forklares. Målet er å ødelegge tyske byer, drepe tyske arbeidere og forstyrre det siviliserte livet i Tyskland. Det bør understrekes at den ødeleggelse av hus, offentlige tjenester, transport og liv, skapelsen av et flyktningproblem uten motstykke samt nedbrytelsen av moralen både hjemme og ved frontene av redsel for utvidet og intensivert bombing, er aksepterte og tiltenkte mål for våre regler for bombing. De er ikke sideeffekter av forsøk på å treffe fabrikker.
Sitatet over skrev det britiske luftforsvarets kommandør Arthur Harris til den britiske regjeringen i 1943. Til tross for at selve målet var å drepe sivile, hvilket forårsaket regelrette massakrer i Dresden, Hamburg og mange andre steder i Tyskland, ble aldri Harris, eller personen som gav ham ansvaret for bombekampanjen, Winston Churchill, dømt for krigsforbrytelser. Churchill uttalte selv følgende om bombeplanen: «Moralen hos sivilbefolkningen i Tyskland var målet for de britiske bombeangrepene. De ble rettet spesifikt mot industriarbeidere».
Foto: Bundesarchiv, Bild 183-14059-0005 / CC-BY-SA 3.0, CC BY-SA 3.0 DE, via Wikimedia Commons.
Også i andre land, som ikke var krigførende, men som forsøkte å holde seg på god fot med Tyskland, ble rammet av britiske luftangrep. Eksempelvis ble København bombet av britene med 123 sivile dødsofre, hvorav 86 var barn, som følger. At bombingene skulle medføre tap av sivile menneskeliv betraktes av mange som tilsiktet, ettersom dette ofte ble bagatellisert i etterkant.
Victoria terrasse i Oslo ble bombet av britene ved to tilfeller. Victoria terrasse er et bygningskompleks i Oslo sentrum som brukes av forskjellige politiske departementer (i dag blant annet Utenriksdepartementet) og var under annen verdenskrig Gestapos hovedkvarter i Norge, blant flere organisasjoner.
Ved det første bombeangrepet i 1942 døde åtte sivile og mange ble skadet. Målet med aksjonen – Gestapos hovedkvarter – ble i prinsippet etterlatt uberørt, men det britiske luftforsvaret beskrev fortsatt bombingen som vellykket. En av deres observatører kommenterte kynisk at «det er ikke så mange tyske flagg igjen på husene lenger».
Den andre bombingen av Victoria terrasse inntraff på nyttårsaften i 1944. Det skjedde på formiddagen i fullt dagslys og kom som en total overraskelse.
Tolv britiske fly angrep Oslo i to bølger med seks fly i hver. De første flyene slapp seks bomber, men målet med aksjonen, Gestapo-hovedkvarteret, var også denne gang nærmest uberørt.
Samtidig som flyene slapp bombene sine, kom en trikk kjørende, full av folk, på Drammensveien. En bombe slo i bakken, spratt rett mot trikken og eksploderte. 44 nordmenn i trikken og ytterligere ni personer på Drammensveien omkom. Flere boligblokker ble truffet, deriblant Ruseløkkveien 22, hvor ni personer døde.
Minst 106 mennesker, 79 sivile nordmenn og 27 tyskere (hvorav 20 av disse var kvinner), døde da de britiske bombene haglet over Oslos gater. Bombene drepte menneskene på syv forskjellige steder.
I britisk propaganda ble bombingen fremstilt som en «suksess». Via den engelske radioen skal en melding ha blitt sendt om at Gestapo-hovedkvarteret ble truffet, og til Churchills krigskabinett ble det levert en rapport om at Mosquito-flyene fikk inn en serie treff på hovedkvarteret.
Etter dette har bombingen blitt hysjet ned. Da hendelsen etter mange år kom opp til diskusjon igjen, skrev NRK følgende:
Til tross for den dramatiske utstrekningen av angrepet og det store antallet omkomne, er denne delen av Oslos og norsk krigshistorie ukjent for de fleste. Media og norske historikere har i liten grad berørt saken.
Men det fantes unntak. Den norske journalisten og forfatteren Cato Guhnfeldt kom i 1995 ut med boken «Bomb Gestapo-hovedkvarteret!» der han beskriver begge bombingene av Victoria terrasse.
En annen som uttalte seg om emnet er historikeren Svein Blindheim, som på den tiden var motstandsmann. Blindheim bevitnet massakren denne dag.
— Jeg så flyene og hørte smellene. Jeg kikket inn i parken og så noe forferdelig. Avslitte kroppsdeler hadde blitt kastet opp i trærne. Trolig fra trikken som ble rammet, sa Blindheim til NRK.
Blindheim var etter krigen sterkt kritisk til den britiske politikken i Norge og la skylden på den tyske invasjonen av Norge på den norske regjeringen da den tillot gjentatte britiske krenkelser av den norske suvereniteten, i stedet for å innta en væpnet nøytralitet ovenfor både England og Tyskland. Dette tvang tyskerne til å agere ettersom britene hadde planlagt å invadere både Norge og deler av Sverige.
Blindheim ble etter krigen kontroversiell da han utfordret «den norske myten». Han uttalte blant annet at det tyske styret av Norge hadde folkelig støtte og var forholdsvis bra. I samme intervju sier Blindheim angående de alliertes angrep på Oslo, men også Bergen (der 193 sivile døde):
Fremstillingen av de alliertes innsatser under krigen er forjævlig. I Norge lever vi i dag med seiermaktenes versjon av historien. Visste du at det var britene som drepte flest mennesker i Norge under krigen?
Se film fra bombingen av Victoria terrasse nedenfor:
Les også:
Den første bombingen av Victoria terrasse
70 år siden de allierte drepte 43 sivile i Bergen
De alliertes bombemassakre i Laksevåg
Kilder:
Et grufullt syn i parken
Burde ikke bombet Victoria terrasse
Propagandakrig etter luftangrepet
Disse omkom i angrepet i 1944
