KORONAKRISEN Hovedstaden Melbourne i den australske delstaten Victoria gjeninnfører harde koronarestriksjoner.
De harde koronarestriksjoner som nå gjeninnføres i Melbourne, innebærer at folk som grunnregel ikke får forlate hjemmet.
Man får dog lov til å gå ut for å kjøpe mat, medisin, arbeide, studere og mosjonere.
Derimot får man, samme som i Storbritannia, ikke lenger ta imot besøk i hjemmet. Dette ble en stor nyhet i Storbritannia ettersom man siden 1. juni dermed heller ikke får by med hjem eller hilse på partnere. Det er også konsekvensen av Melbournes innførte regler.
Vil man treffe andre personer i offentlige «samlinger», begrenses dette til to personer. Restauranter kommer atter igjen tvinges til å kun tilby mat for henting.
Delstaten Victorias delstatsminister Daniel Andrews opplyste om at man skal begynne med skoleundervisning på avstand, en beslutning han mente «ikke har vært lett å ta», sa han i en tv-sendt pressekonferanse som ble lansert med det uttrykket som den australske koronabekjempningsenheten har tatt frem: «Staying apart keeps us together».
ID-kontroller
På steder utenfor karantene-sonene kommer det til å bli gjennomført ID-kontroller for å kontrollere om personer er fastboende i området eller ikke.
Denne omgang av samfunnsnedstenging kommer til å gjelde i seks uker.
Mange uavhengige kritikere og medborgerjournalister har under inneværende år advart om denne politiske utvikling som innebærer at makten tar medborgernes rettigheter ifra dem, nå og da, når de finner det passende. Være seg det finnes medisinske grunner for det eller ikke, og hvilke de politiske grunnlagene enn er, kan man aldri riktig være sikker på hvilke rettigheter staten forsvarer – hvilket er en stats egentlige oppgave – og hvilke de tar ifra oss.
Den kanadiske Youtube-personligheten Polly St. George sammenligner det med de torturmetoder som ble anvendt mot krigsfanger, og som Amnesty skrev en omfattende rapport om i 1975.
St. George mener at flere av de torturmetodene som anvendes i krig for å innhente informasjon fra krigsfanger er ubehagelig lik den politikken som mange staters regjeringer utsetter sine medborgere for, og at de psykologiske og fysiologiske effektene under visse omstendigheter er likt artet. Fremst gjelder det eldre mennesker som fratas muligheten å kunne treffe og omgås sine slektinger, hvilket ifølge studier kan lede til apati og fremskynde bortgang.
Mens noen kritiker mener at teoretikere som Polly St. George går for langt i sine sammenligninger med behandlingen av torturerte krigsfanger, anser hun selv at, i kontrast til krigssituasjoner vil regjeringene i koronatider ikke ha ut noenting fra medborgerne som gjør dem mer responsive og dermed forhindre at de blir apatiske overfor maktens realpolitikk. Formålet – eller en sideeffekt – blir da at befolkningen blir føyelig og lettere for makten å styre, selv i kommende politiske beslutninger som skal iverksettes.
Les også:
Amerikanske leger kritiserer koronanedstengning: «Hva er den vitenskapelige grunnen?»
VIDEO: Jødisk nyhetsreporter tabber seg ut foran kamera
Jødisk lege vil utrydde hvite amerikanere: «De er vaksinasjonsvegrere»
Masseinnvandringen fortsetter i Sverige – til tross for koronakrisen
