FOLKEMORD I mange områder i det flerkulturelle Sverige har innvandringen gjort at svensker er i minoritet. Dette har medført at svensker i disse områdene systematisk forfølges og mishandles, i det som har vært svenskenes land i tusenvis av år.
Mange områder i Sverige kjennetegnes nå av en grunnleggende forandret demografi, der innvandringen har medført at svenskene er i minoritet. Tidligere rolige og trygge områder preges nå av kriminalitet og konstante angrep på de utsatte svenskene som enda bor der.
Det som av den politisk korrekte eliten – som selv oftest bor i etnisk homogene hvite middelklasseområder – kalles for et «berikende mangfold», oppleves av mange svensker som et pågående mareritt som de ikke kan våkne opp fra. Trusler og trakasserier mot urbefolkningen hører til i hverdagen.
Samnytt forteller i en ny dokumentar historien om Anna Stjernberg med familie. Anna har bodd i samme område i 18 år og forteller at det pleide å være et rolig og fredelig område hvor det var bra for barna å vokse opp.
– Man kunne gå ut sene kvelder og være på gården uten at «de fløy på en» eller at man fikk høre masse «ord», forteller Anna.
Tidligere var det stort sett bare svensker i området, men for noen år siden begynte det komme flere og flere innvandrere, og den siste tiden beskriver Anna som at «det bare har ramlet inn» mennesker fra utlandet. Hun estimerer at det nå er høyst 20 prosent svensker igjen i området.
I dag går hun ikke ut på kveldstid. Hun forteller hvordan hun regelmessig blir angrepet av forskjellige gjenger og kalt skjellsord av seksuell natur når hun går ut.
Annas lyshårete sønn forteller at det ikke finnes mange kamerater for ham der de bor. På grunn av dette sitter han ofte hjemme og går ikke ut så mye.
Barna må også utstå misshandel når de er ute i området. For to år siden ble Annas 13 år gamle datter angrepet av tre innvandrerbrødre slik at hun brakk armen mens deres mor hetset dem om å fortsette å slå henne. Anna anmeldte misshandelen til både politiet og sosialkontoret, men det hendte ikke noe mer.
Gutten ble her om dagen sparket ned og fraranet sin nye fotball samt hindret av innvandrerbarn i å bruke et lekeapparat på området. Da Anna med sønnen hevdet guttens rett til å bruke apparatet ble gutten dratt ned på bakken av en innvandrergutt og revet på kroppen av en voksen innvandrerkvinne. Det oppsto bråk og etter en kort tid sto et førtitall innvandrer i forskjellig aldre, blant annet voksne mødre, i ring rundt Anna og hennes sønn. De skrev ukvemsord og flere begynte å sparke og slå gutten. Etter en stund begynte de også å kaste stein og stikke ham med store pinner.
Da Anna og sønnen skulle forlate stedet kom en innvandrer løpende og hoppet opp og ga gutten et kraftig karatespark i ryggen slik at han for i vei over gresset. Anna politianmeldte hendelsen, men tror ikke at politiet kommer til å gjøre noe.
Anna og hennes barn vil ikke noe mer enn å flytte fra området, men har ikke råd. Dette er en virkelighet som deles av mange svenske familier i områder som har blitt invadert og tatt over av fremmede folkeslag. Anna og mange med henne sitter fast i områder som politikerne har forvandlet til det ugjenkjennelige.
– De kommer fra krig, men kommer hit og fortsetter krigen her i vårt land, i et land som vi har bygget. De hører ikke hjemme her og det de gjør her, det kan de gjøre hjemme i sitt eget land, sier Anna. Jeg vil ikke tenke på hvordan det kommer til å bli når barna vokser opp. Dette er bare begynnelsen. Det kommer til å bli enda verre.
Se dokumentaren «Fortvilet mor vil flykte fra flerkulturen»:
