GENETIKK En ny genetisk studie fra Stockholms universitet viser at 2000 år med migrasjon ser ut til å ha kommet utelukkende fra nært beslektede hvite folk.
En studie utført av Stockholms universitet, i samarbeid med deCODE genetics som er et biofarmasøytisk selskap med base i Reykjavík, ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell. Studien bekrefter at «fremmede» elementer innenfor den skandinaviske genpoolen kommer fra nært beslektede hvite folk og at politisk korrekt «forskning» om at vikinger kunne ha vært muslimer eller til og med etniske arabere – basert på funn av arabiske mynter på handelssteder – ikke har noen forankring i virkeligheten, skriver Nordfront.
Ricardo Rodríguez-Vaela fra Stockholms universitet sier i en uttalelse at han og kollegene analyserte 249 menneskelige levninger fra ulike vikinggraver, det gamle svenske slottet Sandby borg på Öland, mannskapet på kongeskipet Kronan fra 1600-tallet, samt genetisk data fra mer enn 16 500 nålevende skandinaver med det mål om å undersøke hvordan tidligere migrasjoner til regionen har bidratt til den moderne skandinaviske befolkningen.
Studien viser spor etter ikke-skandinaviske aner fra Øst-Østersjøen, De britiske øyer og Sør-Europa. Fra disse områdene er det kun innvandring fra Storbritannia som har vært «utbredt». «Genstrømmen fra de britisk-irske øyene i denne perioden ser ut til å ha hatt en varig innvirkning på genpoolen i de fleste deler av Skandinavia», heter det i studien, og forklarer det med at nordiske aktiviteter rundt Storbritannia pågikk i flere hundre år under og etter vikingtiden.
De mindre ikke-skandinaviske elementene fra Øst-Baltikum har vært mer lokalisert til Gotland, mens sporene fra Sør-Europa synes å ha hatt uralisk opprinnelse ifølge studien. Vikingene hadde som kjent handelsveier til Russland, mens det anses bevist at det var svensker under Rurik som grunnla kongeriket Kiev, som senere ble til Russland. Det skal også her påpekes at finsk og estisk også tilhører det som kalles den uraliske språkfamilien. Studien innrømmer at uraliske elementer ikke var utbredt og at det trengs mer forskning på når disse kom til Skandinavia.
Rodríguez-Vaela bemerker også at mennesker av ikke-skandinavisk avstamning bidro mindre til genpoolen enn forventet:
Selv om det fortsatt sees hos moderne skandinaver, er nivåene av ikke-lokale aner [ikke-skandinavisk] i noen regioner lavere enn de som ble observert hos eldgamle individer fra vikingtiden til middelalderen. Dette tyder på at eldgamle individer av ikke-skandinavisk aner bidro proporsjonalt mindre til den nåværende genpoolen i Skandinavia enn forventet basert på mønstrene observert i det arkeologiske materialet.
Den påviste innvandringen til Skandinavia har altså vært fra nært beslektede europeiske folkeslag og disse har av ukjente årsaker også satt et mindre avtrykk i genmassen enn forventet, noe som enten kan tyde på at innvandrerne multipliserte seg mindre enn den opprinnelige befolkningen, at de med ikke-skandinaviske aner var mer tilbøyelige til å emigrere eller at de døde i større grad under kriger og andre kriser.
