HISTORIE Ved de syvende partidagene i Nürnberg presenterte NSDAP en rekke nye lover – lovene som regulerte statsborgerskap og rase hadde blitt vedtatt av en enstemmig riksdag.
Bilde: Offentlig eie
Etter den nasjonalsosialistiske valgseieren i 1933 erklærte verdensjødedommen Tyskland krig. Mektige amerikanske jøder oppfordret til en verdensomspennende boikott av Tyskland. I begynnelsen av april 1933 hadde en annen lov blitt vedtatt i riksdagen; loven forhindret ikke-tyskere å inneha statlige posisjoner. Kort tid senere ble denne loven utvidet til å gjelde flere samfunnsviktige yrkeskategorier. Under en ministerkonferanse i august 1935 ble de negative effektene jødene hadde på den tyske økonomien diskutert. Noe måtte gjøres!
Sammen med ledende sionister kom de frem til en tiltakspakke for å forsøke å løse «jødespørsmålet». Lovforslagene som ble diskutert var følgende: Riksborgerloven og Blodsvernloven. Under partidagene i september 1935 ble det holdt et ekstraordinært møte i riksdagen – lovene ble vedtatt av en enstemmig riksdag.
Riksflaggloven
I loven ble det bestemt at hakekorsflagget nå skulle være det eneste riksflagget.
Riksborgerloven
I denne loven ble det satt et skille mellom de som var riksborgere og innbyggere. Innbyggere var personer som var bosatt i Tyskland og under den tyske loven. For å bli riksborger i riket ble det stilt følgende krav:
- Å være av tysk eller nærbeslektet blod.
- Å være innbygger.
- Å gjennom sin oppførsel bevise sin villighet til å med troskap tjene det tyske folket og riket.
De tyske jødene var etter innføringen av loven innbyggere i riket, men kunne på grunn av de ovenstående kravene aldri bli riksborgere.
Blodsvernloven
Denne loven ble vedtatt for å beskytte det tyske folkets genetiske arv. Ekteskap og seksuell samkvem mellom tyskere og jøder ble forbudt. I loven ble jødene kategorisert i tre grupper: Jøder, halvjøder og kvartjøder. Halvjøder hadde tillatelse til å inngå ekteskap med hverandre og med jøder. For at halvjøder skulle få inngå ekteskap med en tysk riksborger måtte de få tillatelse fra myndighetene. Kvartjøder var de som hadde 75% tysk eller nærbeslektet blod. For disse gjaldt samme bestemmelser som for de av tysk blod. De fikk ikke gifte seg med jøder eller halvjøder. Kvartjøder fikk heller ikke gifte seg med hverandre, da de jødiske anleggene på denne måten kunne forsterkes.
Den viktigste av disse tre lovene var utvilsomt den siste: blodsvernloven. Det var med denne loven som det tyske folket skulle beskyttes mot skadelig jødisk innflytelse i det tyske genbassenget. Lovene var veldig like de talmudiske lovene som de religiøse jødene hadde levd etter i tusenvis av år. Etter at lovene hadde blitt vedtatt i riksdagen sa Hitler til riksdagsmennene: «Dere har nå vedtatt en lov hvis fullstendige betydning først etter mange århundrer vil forstås.»
Bilde: German Government («Entwurf Willi Hackenberger», «Copyright by Reichsausschuß für Volksgesundheitsdienst», government agency apparently part of the Reichs- und Preußisches Ministerium des Innern), Public domain, via Wikimedia Commons
Lovteksten
§ 1: Giftemål mellom jøder og tyske riksborgere eller nærbeslektede raser er forbudt. Ekteskap som likevel er inngått er ugyldige, selv om de har blitt inngått utenlands for å omgå denne lov.
1.2: Ugyldigerklæring kan kun innledes av påtalemyndigheten.
§ 2: Utenomekteskapelig samkvem mellom jøder og tyske riksborgere eller nærbeslektede raser er forbudt.
§ 3: Jøder får ikke ansette kvinnelige tyske riksborgere under 45 år i sine husholdninger.
§ 4: Jøder har forbud mot å heise riks- eller nasjonsflagget eller å anvende rikets farger offentlig. De får, på den andre siden, anvende de jødiske fargene. Denne rettigheten er beskyttet av staten.
§ 5: Personer som bryter mot forbudet i § 1 vil dømmes til straffarbeid.
5.2: En mannlig person som bryter mot forbudet i § 2 vil dømmes til straffarbeid.
5.3: Personer som bryter mot forbudet i § 3 eller § 4 vil straffes med fengsel opp til ett år og bøter, eller én av disse straffene.
§ 6: Innenriksministeren, i koordinasjon med stedfortredende Leder og justisministeren vil utstede de lover og andre forfatninger som er nødvendig for å gjennomføre og sluttføre denne lov.
§ 7: Loven trer i kraft dagen etter offentliggjøringen, unntatt § 3 som trer i kraft den 1. januar 1936.
Nürnberg, 15. september 1935 ved rikspartidagene.
Leder og rikskansler Adolf Hitler, innenriksminister Frick, justisminister Dr. Gürtner, nestleder R. Hess.
