NSDAP avholder folkeavstemning og får massiv folkelig støtte

HISTORIE Den 12. november 1933 fikk det tyske folket stemme over om de hadde tiltro eller ikke til den nasjonalsosialistiske regjeringen. 92 prosent gav NSDAP fortsatt støtte til å lede landet.

Etter at Adolf Hitler den 30. januar 1933 hadde blitt utnevnt til rikskansler ble det den 5. mars gjennomført nytt riksdagsvalg hvor NSDAP for tredje gang på rad ble det overlegent største partiet; nå med 43,9 prosent. Med bare 6 prosent fra absolutt majoritet dannet NSDAP en koalisjon med Det tysknasjonale folkepartiet (DNVP) som til sammen fikk 51,9 prosent av stemmene.

Den 23. mars stemte den tyske riksdagen igjennom fullmaktsloven «Loven for å avhjelpe folkets og rikets nød» (Ermächtigungsgesetz). Loven var en endring av Weimarforfatningen og innebar at den tyske regjeringen kunne stifte lover uten riksdagens godkjennelse, hvilket var nødvendig for å redde Tyskland ut av en økonomisk og politisk katastrofe samt beskytte staten fra en innenlandsk kommunisttrussel.

Riksdagens og riksrådets beslutning om å innføre fullmaktsloven ble undertegnet av president Paul von Hindenburg dagen etter. Loven skulle gjelde i fire år hvis den ikke ble fornyet av riksdagen (hvilket skjedde to ganger).

Denne nye loven bidro til at partivesenet samme år sluttet å eksistere og at et autoritært styre ble innstiftet. Dette hadde skjedd på lovlig vis og helt etter demokratiets regler.

Hitler ble nå ubestridt leder; han hadde ikke søkt denne utviklingen for at han var «maktgal», men for å redde Tyskland fra katastrofen som var en konsekvens av det parlamentariske demokratiet. NSDAP hadde gått til valg med å kritisere det folkesplittende parlamentariske systemets eksistens og i en appell før valget i 1932 forklarte Hitler at på den tiden, da depresjon og gigantisk arbeidsløshet rådde og nasjonen ble slitt fra hverandre, var det en sjø av forskjellige partiet som bare kjempet for sine egne interesser i motsetning til for hele folkets:

Av frykt for nasjonens oppvåkning har de spilt folkene mot hverandre: byen mot landsbyen, lønnede arbeidere mot tjenestemenn, de som arbeider med hendene mot de som arbeider med hjernen, bayere mot prøyssere, katolikker mot protestanter, og så videre og vice versa.

Nå, etter tretten år, etter at de har ødelagt alt i Tyskland, har tiden endelig kommet for deres eliminering. Hvorvidt dagens riksdagspartier eksisterer eller ikke har ingen betydning, det er derimot nødvendig at den tyske nasjonen hindres fra å falle helt i ruiner. Derfor er det en plikt å beseire disse partiene, for med formålet å sikre deres egen eksistens må de rive nasjonen sønder og sammen om og om igjen.

Til tross for at de tyske nasjonalsosialistene til slutt beseiret det parlamentariske systemet – som resulterte i at Tyskland kunne reddes fra den katastrofale tilstanden landet befant seg i – var Hitler opptatt av at han skulle ha folkets tiltro til å lede landet. Han anså nemlig at en leder skulle ha fullmakt til å lede landet på en effektiv måte, men at det var grunnleggende at han var valgt av folket. Derfor ble det gjennomført en folkeavstemning den 12. november 1933.

Folket fikk i denne avstemningen stemme for eller imot at NSDAP skulle sitte ved makten. Utrolige 92,11 prosent (tilsvarende nærmere 40 millioner av de stemmeberettigede) stemte for at Hitler skulle ha absolutt makt og 7,89 prosent (3,4 millioner) sa nei. Valgdeltagelsen var 95,3 prosent.

Samme dag ble det også gjennomført et annet valg om å godkjenne regjeringens ønske om å gå ut av Folkeforbundet; forgjengeren til dagens FN. 95,1 prosent av det tyske folket stemte for uttredelse.

Hitler tok selv initiativ til andre folkeavstemninger slik som innlemmelsen av Østerrike i det stortyske riket og nye avstemninger som gjaldt folkets tiltro til Hitler eller den nasjonalsosialistiske regjeringen. Blant annet fikk folket i 1934 stemme over om Hitler skulle bli Fører – det vil si kombinert statsoverhode og regjeringssjef under denne nye tittelen – etter at president von Hindenburg gikk bort. 89,9 prosent av befolkningen godkjente beslutningen.

I de tolv årene det nasjonalsosialistiske Tyskland eksisterte ble det gjennomført flere folkeavstemninger enn de seks som har blitt avholdt i Norge siden 1905.