NORSK HISTORIE Forskerne som ved hjelp av banebrytende teknologi har lykkes i å kartlegge Hamarkaupangen med røtter fra Harald Hardrådes tid som norsk hersker, kommer til å grave frem kun en liten del av byen og la resten forbli urørt.
I dag, med sine 30 000 innbyggere, er Hamar den største byen i Hamar kommune og fylkeshovedstaden i Innlandet fylke. Byens bosetningshistorie strekker seg nesten fire årtusener tilbake. På 400-tallet var det maktsenteret og tingstedet Eidsivating, hvor det ble skipet rett for hele regionen, som gjorde stedet kjent. Hamar er nevnt i de fleste kilder som en kaupang, en middelalderby under kong Harald Hårdrådes styre 1045 – 1066. I forbindelse med at den pavelige utsendte Nicolaus Breakspear, som senere selv ble pave, i 1152 innsatte Hamar som bispesete, ble det bygget domkirke, kloster, skole og rådhus i eller i tilknytning til Hamarkaupangen – en av åtte middelalderbyer i Norge.
Arkeologer har inntil nylig vært usikre på den nøyaktige plasseringen, størrelsen, strukturen og bevaringstilstanden til selve byen.
Fra begynnelsen av 2023 fikk Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i oppdrag av Anno Museene å gjennomføre en rekke geofysiske undersøkelser med georadar på odden til Domkirken i Hamar kommune i en 18-måneders periode. De analyserte dataene fra disse undersøkelsene, som ble presentert i en forskningsrapport i september 2024, gir et klart bilde av en velorganisert by på midten av 1000-tallet, og som lå like utenfor det som i dag er selve byen Hamar.
Den eneste innlandsbyen i norsk middelalder
Hamarkaupangen skiller seg ut blant alle Norges middelalderbyer ved at den ikke ligger ved kysten, samt at ingen annen bebyggelse har blitt oppført over den. Mens forskerne nå med KI-assistanse arbeider med en søknad om tillatelse til å gjennomføre prøvegravinger på det aktuelle stedet, slo man på et tidlig stadium etter oppdagelsen fast viktigheten av å la størstedelen av den underjordiske Hamarkaupangen forbli urørt for kommende generasjoner.
Innen forskergruppen som gjorde oppdagelsen råder en euforisk stemning, og mange er lyriske over de utvidede mulighetene for lokalisering og spesifisering av arkeologiske funn som den nye teknologien tilbyr.
– Det var helt vanvittig. Det var over all forventning at vi skulle kunne se gater, hus og bystruktur, sier direktøren for Anno-museet Kristian Reinfjord til NRKs reporter noen hundre meter fra ruinene av den mer enn 800 år gamle Hamardomen.
Middelalderbyen ligger gjemt under denne åsen, et steinkast fra Norges største innsjø, Mjøsa.
– Her har vi kaupangen, sier museumsdirektøren, synlig begeistret over å ha funnet det han har lett etter så lenge.
Mange har undret seg over hvordan den begravde byen ved Mjøsa så ut. Nå vil de kunne se det uten at noen graver den frem, takket være et instrument kalt georadar, som leser av strukturer under bakken. Hamarkaupangen var i flere århundrer en svært livskraftig by, men ved slutten av 1500-tallet var den forsvunnet, begravet og glemt. Allslags dyr beitet da på markene over stedet hvor det tidligere hadde pågått så mye menneskelig aktivitet.