NORGE Den norske regjeringen vil bruke 600 milliarder kroner på å styrke Forsvaret de neste 12 årene.
Regjeringen har i dag annonsert at 600 milliarder norske kroner skal anvendes på å styrke alle forsvarsgrenene innen det norske Forsvaret de neste 12 årene, frem til 2036.
– Regjeringen går inn for en betydelig styrking av Sjøforsvaret, med nye fregatter, ubåter og andre fartøy. Planen innebærer også en historisk satsing på vår beskyttelse mot lufttrusler, og regjeringen vil gå til innkjøp av Norges første langtrekkende luftvern. Vi vil også styrke landmakten ved å utvide Hæren fra en til tre brigader og øke Heimevernet til totalt 45.000 soldater, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Regjeringen opplyser at de vil prioritere følgende hovedområder:
- Utbedre dagens forsvar: Utbedre kritiske mangler i dagens forsvar, blant annet ved å øke beholdningene av ammunisjon og materiell, vedlikeholde bygninger og viktig infrastruktur, å øke kapasiteten til å ta imot allierte og ansette flere folk.
- Satse på folk i Forsvaret: Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4.600 flere vernepliktige, 13.700 flere reservister og 4.600 flere ansatte, og et stort kompetanseløft.
- Betydelig maritim satsing: Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, minimum fem ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy. I kroner og øre er styrkingen av Sjøforsvaret den største satsingen i denne langtidsplanen.
- Kraftig styrking av Hæren og Heimevernet med mer kampkraft: Hæren utvikles fra én til tre brigader, én i Finnmark, én i Troms og en ny Brigade Sør. Den styrkes også med langtrekkende presisjonsild, flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Heimevernet økes til totalt 45.000 soldater.
- Historisk satsing på luftvern: Regjeringen vil kjøpe langtrekkende luftvern som skal beskytte mot ballistiske missiler med kort rekkevidde. I tillegg dobles mengden av det eksisterende NASAMS-luftvernet, som skal utbedres for å beskytte bedre mot droner og missiler. Både Luftforsvaret og Hæren får flere systemer, og dagens luftvernsystemer skal oppdateres.
- Bedre situasjonsforståelse: Øke evnen til å skape en situasjonsforståelse med mer overvåking, tilstedeværelse og kontroll i våre nærområder, ved hjelp av nye fartøy og utbygging av satellitt- og dronekapasitet.
Norge og NATO – «truer ingen»
Ettersom krigsalliansen NATO fortsetter å ekspandere og provosere Russland, har det vakt stor bekymring for at konflikten vil eskalere ytterligere og en dag kunne ramme Norge. Flere militære eksperter har derfor tidligere tatt til orde for at Norge må styrke Forsvaret og være forberedt.
– Norge truer ingen, og NATO truer ingen. Men vi må ha evnen til å forsvare oss hvis krise og krig inntreffer, og et styrket forsvar her hjemme vil være avskrekkende mot dem som måtte ønske å true vår suverenitet, hevder Støre.
Svenske soldater kan bli kanonføde for NATO allerede i vår
Krigsalliansens luftforsvarssjef i Europa, James B. Hecker, avslørte under et intervju med SVT at svenske soldater allerede i vår kan bli satt til å vokte «NATOs østgrense».
– Allerede på slutten av våren tror jeg vi vil se Sverige delta i Air Policing-oppdrag. Vi snakker med det svenske luftforsvaret hele tiden, og vi vil komme med et eksakt tidspunkt, men det blir veldig snart, sier Luftforsvarets sjef til SVT.