MOTSTANDSBEVEGELSEN: Hvorfor befant Den Svenske Motstandsbevegelsen seg i Trondheim forrige helg? Fredrik Vejdeland skriver her om den norske etableringen fra et svensk og nordisk perspektiv.
For den uinnvidde kan det fremstå som noe merkelig at mange svensker, ja faktisk majoriteten, bistår med hjelp i en aksjon som skjer i et annet land. Dro jeg selv til Trondheim fordi jeg allerede hadde planlagt å vandre i de norske fjellene eller noe lignende? Nei, ikke i det hele tatt. De 160 milene frem og tilbake, bråket som oppstod i sentrum av Trondheim og timene på glattcellen var en nødvendighet for å videre flytte frem våre posisjoner i kampen for et forent Norden. Kun i lyset av dette politiske mål kommer man kunne forstå hvorfor jeg og andre dro fra blant annet Gøteborg og Skåne, den lange veien til Trondheim.
Norsk meda har virkelig vært oppmerksomme på at svensker deltok i Den Norske Motstandsbevegelsens offentlige møte i Trondheim. Man har bevisst unngått navnet Den Norske Motstandsbevegelsen, og i stedet brukt begrepet Nordfront (Den Norske Motstandsbevegelsens hjemmeside). Man har også valgt å flytte fokus fra nordmenn til svensker. Målet med dette er naturligvis å ikke gjøre reklame for Den Nordiske Motstandsbevegelsen og den styrke det innebærer for en organisasjon av vårt slag å ha kontinuerlig virksomhet i tre ulike land. Målsettingen er å tegne et bilde av Den Norske Motstandsbevegelsen som en som trenger hjelp utifra og samtidig piske liv i en antisvensk holdning mot fredsforstyrrende svensker..
Men om norsk media da valgte å agere strategisk angående hvilke ord man anvendte (eller ikke anvendte), så var de organiserte «antirasistene» i Trondheim desto mer tydelige når de, under beskyttelse av politiet, et flertall ganger anvendte «svenskejævler». Ja dere hørte riktig. Vi snakker altså om samme organiserte antirasistiske bevegelse som vil at vi skal tolerere masseinnvandring og vise toleranse mot hundretusener ikke-norske innvandrere som invaderer landet. På ene siden forvarer man innvandringsrelaterte gruppevoldtekter og mord i flerkulturens navn, mens man beskriver svensker som angriper utenfra. Systemets krefter i Norge må være fornøyde over den hjernevask de så effektivt har rodd i land!
At Sverige historisk sett ikke alltid har handlet rett mot nordmenn er sant, men vi lever ikke i den svensk-norske unionen lenger. Når Motstandsbevegelsen taler om en fremtidig nordisk republikk så handler dette om noe helt annet en en påtvunget union. I det forente Norden kommer det nordiske folket å ha like forutsetninger, lik verdi og det kommer ikke finnes noen «svenskejævler» eller «norskjævler».
Å snakke om svensker, nordmenn eller finner og å gjøre en stor sak av de dernest ubetydelige forskjellene mellom oss, er egentlig absurd. En nordmann fra Oslo har like mye til felles med en svenske fra nordre Bohuslän som en person fra Trondheim, og en svensk fra Haparanda har like mye finsk mentalitet som en skåning. Det som forener oss er at vi alle er av nordisk rase, som har gitt oss felles nordiske verdier og kultur. Vi er i bunn og grunn like, men med visse lokale forskjeller – og i blant er vi mer like enn vi tror.
Personlige erfaringer i Norge
Jeg vil fortelle litt om mine egen historie og erfaringer fra Norge. Jeg er født, oppvokst og har tilbragt mine første 20 år i Östersund i Jämtland. Östersund ligger i Norrland og rett vest er Trondheim. Jämtland ble bosatt i midten av 700-tallet av en person ved navn Kettl Jämte (Kettil Jämtes barnebarn Trond Helsing grunnla Hälsingland) som kom fra Trøndelag. Jämtlands grunnlegger var altså norsk og Jämtland forble norsk helt frem til kartene ble tegnet om i 1645. At Jämtland har vært mer norsk enn svensk vitner blant annet det lokale språket, jamska, om. Det tales fortsatt av mange og anses ha mest til felles med norsk og islandsk.
Mennesker fra Jämtland er sterkt knyttet til Trøndelag og mange reiser oftere til Trondheim, enn til byen i øst, Sundsvall, som tross alt er en svensk by og ligger nærmere. For min del har jeg via skole, venner, idrett eller med familien reist utallige ganger over den norske grensen til Trøndelag, mens nordmennene ofte besøker «Øst-Trøndelag». Øst-Trøndelag er det uoffisielle navnet som mange nordmenn bruker om Jämtland og Härjedalen. Det var altså ganske spesielt å se igjen Trondheim, og selv om man kanskje ikke kan si at det var som å komme «hjem», så var det ikke langt unna. Da min egen slekt har vært trofaste beboere av Jämtland så kan man på sett og vis si at det gjør meg mer norsk enn svensk.
Min historie er på ingen måte unik. Nevn en svenske som ikke har slekt, er venn med eller kanskje har en partner som er norsk eller finsk? Nevn en nordmann som ikke har noen slike bånd til svensker? Derfor er det for et svensk rasepolitisk tenkende menneske, helt naturlig å delta i en aksjon av det slag som var i Trondheim. Vi kan identifisere oss med og kjenne fellesskap til det norske folket, ikke bare med de som måtte bo på «rett» side av grensen.
Nasjonalsosialismen – politisk selvmord i Norge?
Når vi satt i vår bil og reiste våre 80 mil nordover mot Trondheim, omringet av vidunderlige landskap, hadde man tid til å tenke på den kommende aksjonen. Hvordan ville norske aktivister håndtere denne typen aksjon, som ikke har vært gjennomført i Norge på nærmere 70 år? Hvordan ville Norge, som har vært okkupert av Tyskland under krigen reagere på en nasjonalsosialistisk organisasjon med det for enkelte, provoserende navnet, Den Norske Motstandsbevegelsen? Dette var også et spørsmål Adresseavisen stilte Pär Öberg etter aksjonen i Trondheim. En del av svaret er at vi er de vi er, og at det lønner seg i lengden å proklamere dette åpent. Er man med i Motstandsbevegelsen venner man seg til dårlige odds og å håndtere konflikter, verbale eller fysiske, på gaten. Dette kan være vanskelig å forstå og det kan med tanke på demoniseringen av nasjonalsosialismen fremstå som mer taktisk å utgi seg for å være noe annet. Men av erfaring så vet alle aktivister i Motstandsbevegelsen at om man bærer nasjonalsosialismens navn med hevet hode, så behøver man ikke bli spyttet på. Da vinner man i stedet respekt og har man vunnet den så har man alle forutsetninger for å vinne folket.
Nå vet vi dessuten at samme forhold gjelder i Norge, tross den enda mere massive hets som har vært i landet og Norges erfaringer fra andre verdenskrig. Responsen i Trondheim var overraskende positiv. Etter bare noen minutter var i prinsipp alle flyvebladsutdelere i samtaler med positivt innstilte personer. Interessant nok var det at disse i hovedsak var eldre og så ut som om de var født under eller rett etter krigen. Kanskje har de innsett, som Erik Gjems-Onstad, at feil side vant i andre verdenskrig og at det er derfor samfunnet ser ut som det gjør i dag. Verdt å nevne er at under aksjonen kom det frem et tidligere medlem av den gamle Norske Motstandsbevegelsen og sa at Norge behøvde oss, og om han hadde vært yngre ville han ha gått med oss!
Motstandsbevegelsens fremtid i Norge?
Saker og ting begynner å løsne opp i Norge, da mange nordmenn blir klar over virkeligheten. Hva har da Motstandsbevegelsen for fremtid i Norge? Det endrede politiske klimaet i kombinasjon med hva jeg allerede visste om Den Norske Motstandsbevegelsen, samt hva jeg så når jeg var på plass gjør at det ser mye lysere ut på den fronten! Det kan nevnes at vi svensker var på plass kun som støtte; vi var fanebærere, fotografer og skulle assistere i samtaler om det skulle trenges. Den tunge oppgaven med å samtale med folket gjorde nordmennene selv. Her kom det altså an på uprøvde norske aktivister å bære det nasjonalsosialistiske budskapet med høyt hevede hoder. De klarte den ilddåpen utmerket! Det var inspirerende å bevitne hele gruppen fra Trondheim sin evne til å samtale med folket. Engasjementet og motet til Ulvhild fra Oslo, samt måten Kim fra Bergen agerte på, hvis innsats under bråket som skjedde etterpå var forbilledlig. Min mening er at de norske aktivistene allerede spiller i samme liga som svensker og finner. De behøver bare mer erfaring og enda flere aktivister – og med tanke på de rapporter jeg har fått om alle nye søknader som har kommet inn etter aksjonen i Trondheim, så er ikke dette noe man behøver å uroe seg over.
Den Nordiske Motstandsbevegelsen
Våre nordiske land gjennomgår nå den største forandringen noensinne i vår historie. I den nåværende situasjonen, med den kolossale masseinnvandringen og den påtvungne integrasjonen som følger, har Motstandsbevegelsen kommet til den slutningen at det er direkte skadelig og fortsette å holde det nordiske folk splittede. Derfor ble Den Nordiske Motstandsbevegelsen dannet.
Når det nordiske folket er forente så er vi sterke. Det forente Norden viste styrke i forsvarskampen mot kristendommen, som ble innledet av norske vikinger fra Lindisfarne og varte i flere hundre år. Vi viste også styrke når Gustav II Adolf, Løven fra Norden, i kampen for Norden sleit ut og svekket pavens makt i Europa. Forente er det nordiske folk sterke! Splittet – som svensker, finner nordmenn, dansker eller islendinger – er vi svake.
Samtlige land i Norden er i dag slaver under et økonomisk system som krever åpne grenser og masseinnvandring. Avgjørelsene har blitt flyttet til Brüssel og våre politikere er kun marionetter til den nye verdensordningen og den grenseløse kapitalen. Våre liv dikteres mer og mer av destruktive fremmede krefter og noen politikere kan ikke stoppe denne utvikling, ettersom de får betalt for å ikke gjøre det. Vi kan derimot gjøre det! Når visjonen om en forent nordisk republikk kan realiseres kommer vi også å kunne hevde vår selvstendighet økonomisk, militært og kulturelt. Vil du leve i ett fritt og forent Norden? Søk medlemskap hos Motstandsbevegelsen i dag!
Nordens sak er vår!
