KRONIKK Paulina Forslund vil at nasjonale inntar et mer forståelsesfullt og tilgivende syn på den nylig avdøde Nils Grönberg.
Foto: Camilla Svensk (CC BY-SA 4.0)
Jeg tror ikke at noen ikke har fått med seg at den svenske gangsterrapperen Einár er blitt drept på åpen gate. En nyhet som mange av oss ikke ble helt forbauset av da gutten åpenbart har beveget seg i ekstremt svenskfiendtlige miljøer. Kriminelle innvandrergjenger som Shottaz, Husbys hyener og Vårbynettverket utgjorde til stor del hans omgangskrets. Spørsmålet er hvordan vi nasjonale skal stille oss til forbrytelsen?
Jeg ser det først og fremst med mine morsøyne. Dette er en liten svensk gutt som har havnet på skråplanet tidlig i livet. Han har sett opp til de kriminelle gjengene og til slutt identifisert seg med dem. En fiasko for Sverige. Vi har i årtier åpnet opp våre grenser for disse menneskene. Samtidig har Hollywood og hiphopkulturen i USA blitt hyllet og glorifisert siden 90-tallet.
Det er nesten normen for visse «svensker» å anta de fremmedes måte å bete seg og prate på. Våre yngre har kapitulert uten å en gang forstå det. Eller?
Jeg er ikke så verst bevandret i Einárs tekster, men etter at han ble drept i forrige uke har jeg lest tekst etter tekst. Og det er en orgie i raske kontanter, narkotika og vold. Men siden oppdager jeg at Einár, eller Nils Kurt Erik, som gutten het, forstod. Han refererer til seg selv utifra etnisitet/rase. Flere ganger synger han at han er en svenske som ikke kan aksepteres.
Og det er vel der det blir riktig tragisk. Vi har en ung gutt som har vokst opp i et samfunn som skal være likestilt, tolerant og inkluderende. Likevel møtes han av sine «brødre» i nabolaget med en dyp rasistisk forakt, fordi han er en «liten svenne». Om vi snur på det en gang. Tenk dere en somalisk innvandrergutt som gjør alt for å være svensk. Han henger med de rikere svenske snobbene på Lidingö eller Södermalm. Han gir ut låter der han synger svensk pop … I tekstene skriver han at han er en «n*g*r» eller «svarting» som de andre i bransjen ikke kan akseptere. Noen måneder senere kidnappes han, fornedres og voldtas av noen av de mest fremstående og mest strømmede svenske artistene. Men P3 synes ikke at det er noen fare. At den somaliske artisten blir kidnappet har ingenting med kidnappernes musikk å gjøre. Ett år senere blir han drept. Tenk dere overskriftene? Hadde noen sagt at den somaliske ynglingen hadde seg selv å skylde på da han burde ha forstått at han aldri kan bli likeverdig med de svenske artistene?
Selvsagt ikke. Er det da ikke på tide at vi, og nå snakker jeg til dere nasjonalsinnede, lærer oss å stå opp for vårt folk? Også om de har valgt feil vei i livet? Også om de har antatt en livsstil som vi i bunn og grunn synes er feil? Ingen synes å ville se det åpenbare. At drapet på Einár var et rasistisk og svenskfiendtlig angrep. Ikke bare på ham som enkeltperson, men på hele det svenske folket og da især vår ungdom.
Jeg har hørt mange diskutere henrettelsen (ja, det var en henrettelse) av denne svenske gutten med en ekstremt kald innstilling. «Han får skylde på seg selv», «Hva trodde han», «Blir man med på leken må man tåle steken», osv. Til og med de yngre som nærmest dyrker ham forstår helt plutselig hvorfor han døde: «han lekte gangster».
Men var det da rett overfor ham? Eller er det kanskje slik at dette var en av våre sønner? Einár beveget seg i kretser av mennesker og i områder der ingen svenske burde befinne seg. Det er sant. Men han er ikke alene. Vi har en hel generasjon av ungdommer og barn som vokser opp i dette samfunnet som innbiller dem at de kan være ett med forstadsguttene. Hvilket er og forblir en løgn.
De svenskhatende mediene og politikerne bærer det ytterste ansvaret for hvordan samfunnet ser ut. Det er årtier av glorifisering av det flerkulturelle samfunnet som har fått våre unge til å nærme seg og normalisere disse miljøene og menneskene. Med et mantra av at alle er like og at innvandrerne er litt tøffere og sååå eksotiske har vi fått unge gutter som later som om de er innvandrere og svenske jenter som vil være sammen med forstadsgutter.
Einár døde fordi han var svensk. Han var for stor og for suksessfull, og det stakk i øynene på mange. Men han kunne aldri bli en av dem, de var ikke hans brødre, og nå er enda en svenske drept i det flerkulturelle paradiset.
Tre tillegg fra skribenten
Synes jeg spesifikt synd på Einár?
Nei, det gjør jeg ikke, men jeg kommer heller ikke til å velge å lukke øynene for det faktum at han var et barn av sin tid. Og ved det er han et offer for flerkulturen akkurat som så mange andre barn og ungdommer.
Innser jeg ikke at også Einár var kriminelt belastet og gjorde seg skyldig i lovbrudd?
Selvfølgelig vet jeg det. Men han betalte den høyeste prisen for sine valg. Med sitt liv.
Bar han intet eget ansvar?
Jo, det gjorde han. Men han var et produkt av det samfunn som svenskfiendtlige makter har skapt. Utifra den synsvinkelen er han intet annet enn ytterligere en svenske som er blitt lurt til å tro at vi alle er like.
