HISTORIE Den 19. februar ble universalgeniet Nikolaus Kopernikus født. Kopernikus er mest kjent for å ha utformet den moderne formuleringen av det heliosentriske verdensbilde.
Den 19. februar 1473 ble universalgeniet Nikolaus Kopernikus født i nåværende Polen. Kopernikus ble historisk for sin bok «De revolutionibus orbium coelestium» (Om verdenshimmellegemenes bevegelser) fra 1543. Dette er den første astronomiboken som argumenterte for et heliosentrisk verdensbilde, og det verket som innledet den moderne astronomien.
I boken foreslår Kopernikus en heliosentrisk modell av solsystemet, som innebærer at jorden roterer rundt sin egen akse, og går i kretsløp rundt solen. Ifølge det daværende rådende geosentriske verdensbildet var jorden i sentrum.
Det geosentriske verdensbildet gikk hånd i hånd med den romersk-katolske kirkens politikk om at mennesket er skapt i guds bilde og er universets senter. Vitenskapsmennene som gikk imot dette katolske verdensbildet, ble behandlet som kjettere.
Kopernikus skrev anonyme formuleringer som han innledningsvis ikke våget å vise for andre. Det var da den østerrikske matematikeren og astronomen Georg Joachim Rheticus fikk se formuleringene, og skrev om dem, at Kopernikus våget å trykke boken sin. Offentliggjøringen av Kopernikus’ formuleringer utsatte ham ikke for den hetskampanjen som han hadde fryktet. Det var først da Galileo Galilei gav sin støtte til det heliosentriske verdensbildet at den katolske kirken reagerte.
Kopernikus’ bok var dog kontroversiell alt da den kom. Martin Luther var en av dem som ble forferdet over «tosken» Kopernikus sitt verdensbilde. I et svar til Kopernikus’ bok henviste Luther til Josva, som ifølge bibelen stoppet solen ved hjelp av en bønn til gud:
Folket gav sitt øre til en oppkomling og astrolog som strever etter å vise at jorden, ikke himmelen eller himmelhvelvet, solen eller månen, roterer… Denne tosken vil endre på hele vitenskapen om astronomien; men de hellige skriftene forteller for oss [Josva 10:13] at Josva beordret solen, ikke jorden, til å stå stille.
Nikolaus Kopernikus gikk bort i 1543 av naturlige årsaker. Han fikk dog flere tilhengere. Tycho Brahe, Galileo Galilei, Giordano Bruno og Johannes Kepler kunne vise at det geosentriske verdensbildet ikke stemmer overens med vitenskapen. Flere av disse gikk det ille for da den katolske kirken i Roma slo tilbake. Giordano Bruno ble brent på bål i 1600, og Galileo Galilei kom seg med nød og neppe unna døden i 1633. Galilei overlevde fordi han foran inkvisisjonens domstol avsvor «den feilaktige læren». Galilei skal etter å ha fått dommen mumlet for seg selv: «Og fortsatt beveger hun på seg».
Det var den 5. mars 1616, midt mellom henrettelsen av Giordano Bruno og rettssaken mot Galilei, at Kopernikus’ forhatte bok ble forbudt. Samtidig forbød den katolske kirken også Diego de Zúñigas bok «Kommentar om Job», ettersom den forsvarte Kopernikus og argumenterte for at hans bok ikke gikk imot den katolske troen. Også den katolske kirken henviste til bibelen som bevis for at Kopernikus forskning var falsk:
Denne hellige forsamling har også lært om manges spreding og aksept av denne falske pytagoreiske lære, helt i strid med Den Hellige Skrift, at jorden roterer og at solen er urørlig, slik som den lærers bort av Nikolaus Kopernikus De revolutionibus orbium coelestium og av Diego de Zúñigas Kommentar om Job… Derfor har forsamlingen, for at denne meningen ikke skal være til ytterligere ulempe for den katolske sannheten, besluttet at bøkene av Nikolaus Kopernikus og Diego de Zúñiga skal oppheves til de blir korrigert.
«Om verdenshimmellegemenes bevegelser» ble innledningsvis ikke formelt forbudt, men «bare» beslaglagt. Den katolske kirken beordret korrigeringer der setninger som fremstilte det heliosentriske verdensbildet som fakta, skulle endres eller strykes. I 1620 fikk boken igjen bli lest i en periode, men den var bare tilgjengelig i den katolske kirkens domener, som få mennesker hadde tilgang til. I 1633 ble Kopernikus’ bok innført i «Index Librorum Prohibitorum», den katolske kirkens liste over forbudte bøker, og ble derfor også formelt forbudt.
