HISTORIE Den 15. oktober 1951 fremkom det opplysninger i tidsskriften Life Magazine om at den tidligere britiske statsministeren Neville Chamberlain skyldte Englands krig med Tyskland på USA og verdensjødedommen.
Neville Chamberlain var den britiske statsministeren som skrev under Münchenavtalen med Hitler for å garantere fred med Tyskland, men som ett år senere allikevel erklærte Tyskland krig – hvilket innledet andre verdenskrig.
Dette skrev den amerikanske tidsskriften Life Magazine den 15. oktober 1951 i en artikkel om USAs marineminister (1944–1947) og forsvarsminister (1947–1949) James Forrestal. Artikkelen var en anmeldelse av Forrestals dagbøker, som hadde blitt utgitt posthumt i oktober 1951. På denne tiden hadde både Chamberlain og Forrestal gått bort (1940 og 1949 respektivt).
Forrestals død (han falt ut av et vindu) er interessant i seg selv da flere ting tyder på at det dreier seg om et attentat. Forrestal ble av jødene betraktet som en antisionist og «antisemitt» ettersom han åpent motsatte seg FNs delingsplan for Palestina av 1947, en løsning som med glede ble mottatt av jødene ettersom den var ett steg nærmere opprettelsen av den jødiske staten Israel. Forrestal sa også at «ingen gruppe i dette land [USA] burde ha tillatelse til å påvirke vår politikk til den grad at det kan true den nasjonale sikkerheten» med den jødiske lobbyen som mottaker. Fra 1947 ble Forrestal forfulgt av sionistiske agenter og to år senere døde han under mystiske omstendigheter.
I Forrestals dagbøker fremkommer det opplysninger om at Neville Chamberlain skyldte andre verdenskrig på jødisk makt-bevegelsen. Opplysningene stammer fra en diskusjon der Forrestal spilte golf med Joe Kennedy [USAs ambassadør til Storbritannia og far til den senere presidenten John F. Kennedy). Life Magazine skriver i sin anmeldelse:
Jeg spurte ham [Kennedy] om hans samtale med Roosevelt og Neville Chamberlain i 1938.
Han sa at Chamberlains innstilling i 1938 var at England ikke hadde noe å kjempe med og at hun ikke ville risikere krig med Hitler.
Kennedys oppfatning var at Tyskland ville ha bekjempet Russland uten noen senere konflikt med England hvis det ikke hadde vært for Bullitt [William C. Bullitt, daværende ambassadør i Frankrike] som oppfordret Roosevelt sommeren 1939 til at tyskerne måtte konfronteres pga. Polen; hverken franskmennene eller engelskmennene hadde gjort Polen til en grunn for krig hvis det ikke hadde vært for de konstante nålestikkene fra Washington.
Bullitt, sa han [Forrestal], fortsatte å si til Roosevelt at tyskerne ikke ville kjempe, Kennedy sa at de ville og at de ville ta over hele Europa. Chamberlain, sa han, konstaterte at Amerika og verdens jøder hadde tvunget England inn i krigen.
At Chamberlain gikk bort allerede i 1940 gjør at det dessverre ikke er mulig å bekrefte autentisiteten til Forrestals og Kennedys påstander om at han mente at Amerika og verdens jøder tvang England inn i krig med Tyskland, og dermed innledet andre verdenskrig. Chamberlain var dog forøvrig ingen favoritt hos jødene; i et brev til sin søster i juli 1939 skrev den britiske statsministeren:
Det er ingen tvil om at jødene ikke er elskverdige mennesker. Jeg bryr meg ikke om dem selv, men det er ikke tilstrekkelig for å forklare pogromene.
Det bør samtidig påpekes at Amerika tiden før andre verdenskrig var styrt av Roosevelt-administrasjonen hvor presidenten hadde et flertal meget innflytelsesrike rådgivere fra jødisk makt-bevegelsen, hvilket fikk den beryktede piloten og fredsforkjemperen Charles Lindbergh til å i sin berømte tale i Des Moines snakke åpent om jødenes innblanding i Amerikas inntog i andre verdenskrig.
I boken «My Life – USA, Europe, Israel» (1981) skriver Nahum Goldmann, en av jødisk makt-lederne som hadde tilgang til presidenten, om hvordan Roosevelt selv innså og spøkte om hvordan han tok ordre fra lederne av denne jødisk makt-bevegelsen:
… Directly after this, the President’s car stopped in front of the veranda, and before we could exchange greetings, Roosevelt remarked: ‘How interesting! Sam Rosenman, Stephen Wise and Nahum Goldman are sitting there discussing what order they should give the President of the United States. Just imagine what amount of money the Nazis would pay to obtain a photo of this scene.