Nazister overalt – bortsett fra i virkeligheten

LESERINNLEGG Henrik Karlsson skriver her om «nazisten», verdenshistoriens største stråmann.

Sjansen for at du som leser dette aldri har hørt om nazisme er ikke-eksisterende. Vi blir alle undervist om «nazismens grusomheter» på skolen, for deretter å påminnes konstant – i nyhetsmedier, i filmer osv. Nazismen er en alltid tilstedeværende demon som man får lære seg å være på vakt mot, og nazisme er et av de vanligste svarene på spørsmålet om hva folk sier de hater mest av alt i denne verden. Nazismen er den moderne verdens uforlignelige største hjernespøkelse.

Om man skal tro det man hele tiden ser og hører, så finnes jo nazismen overalt. Som svensk vil det være vanskelig å glemme hvor hett nazi-stempelet har blitt de siste tiårene. Sverigedemokraterna eksempelvis var lenge hardt rammet av dette stempelet og selv om det har lettet litt nå er de fortsatt «egentlig» nazister i manges øyne. SD har på sin side svart med å kalle sine motstandere, sosialdemokratene, for nazister.

I krigen mellom Ukraina og Russland har nazibeskyldninger spilt en sentral rolle og «avnazifiseringen» av Ukraina brukes som propagandagrunn for å legitimere den russiske intervensjonen. Ondskapen skal nøytraliseres. Når Sverige nå nærmer seg NATO, har det russiske propagandamaskineriet startet opp igjen for å hevde hvor nazistisk Sverige er og alltid har vært. Samtidig spiller Putin rollen som en ny Hitler-figur i den vestlige propagandapressen.

Dette fordummer både språket og historien i en slik grad at man kan spørre seg om noen har forstått hva krigen egentlig går ut på. Kanskje propagandaens dogmer tar over i en slik grad at vi snart mister evnen til å kalle fienden en fiende i egenskap av hva som gjør ham til en fiende? Slik det høres ut nå, så er det slik at noen er nazist, hvilket da gjør dem til en fiende.

Til og med Hamas anklages for å være nazister. Alt som da gjenstår er å dra sluttsatsen om at nazismen er årsaken til alle kriger i verden, og at alle sider kun forsvarer seg mot nazismen. Enten det, eller så brukes denne «forklaringsmodellen» utover det patetiske. Dens eneste logikk er at ettersom onde handlinger blir begått i verden, må nazismen derfor eksistere.

Men likevel – det finnes ingen nazister og har aldri funnes. Å tro på nazister er egentlig den voksne versjonen av å tro på spøkelser. Nazisten er en Hollywood-kreasjon og en fiktiv figur som brukes til å kontrollere mennesker, samt tåkelegging for å holde verdens ekte skurker ute av søkelyset.

Funder et øyeblikk på hvorfor denne figuren dukker opp overalt, fra populærkultur til sakprosa, som om han var fullt ut tilstedeværende, selv om alle vet at «nazismen» aldri var en reell kraft i verden etter 1945. Nazisten tjener som alles hendige syndebukk for å avlede oppmerksomheten bort fra de konstante forbrytelsene begått av dagens verdensledere – og ikke minst begått av gårsdagens. Nazisten er verdenshistoriens største stråmann, en «boogeyman» som har vært anvendt i nesten hundre år.

Det som derimot eksisterer er nasjonalsosialismen og dens tilhengere nasjonalsosialistene, men disse utgjør dessverre så langt en beskjeden skare og kan derfor umulig klandres for det som skjer i verden i dag, det burde hvem som helst innse. Det er derfor bare pinlig og patetisk at ordet nazist brukes så hyppig, og det eneste det forteller oss er at dagens politiske diskurs holder et så infantilt lavt nivå som igjen hindrer mennesker i å snakke om politikk i korrekte ordelag og kalle en spade for en spade.

Hva er så nasjonalsosialisme? I kjernen er det en heroisk ideologi som innebærer å sette ens folk og rase foran egoet – virkelig leve sitt liv for et høyere formål. Uvitenhet om hva nasjonalsosialisme er, leder nok grovt sett til inflasjonen av ordet nazist.

/Henrik Karlsson