DEMOKRATI NATO-sjefen Jens Stoltenberg hevdet nylig i et intervju at hendelsen ved den amerikanske kongressen 6. januar var et angrep på NATOs «verdier».
Da folket tok seg inn i de folkevalgtes forsamlingshus i USA 6 .januar 2021 ble det møtt med kritikk og fordømmelse fra ventet hold, fra jødiske rabbinere til NATO. For førstnevnte var det «et angrep på talmudiske og jødiske» «verdier», for sistnevnte var et «angrep på et demokratisk valg». Nå har Jens Stoltenberg, i kraft av sin posisjon som leder av NATO, utdypet organisasjonens kritikk og hevder ekskursjonen også var et angrep på NATOs «verdier».
Den voldelige handlingen det er å innta et hellig sted, å slå hull på dette skallet av tilsynelatende ugjennomtrengelighet og Tempelet i Jerusalems evige status, ødela noe dyrebart. Det evige traumet som denne rivningen av det anerkjente hellige stedet er grunnen til at vi sørger ødeleggelsen av Tempelet og lengter etter at det skal komme tilbake i våre liv og vår liturgi. Når det jødiske samfunnets fremste institusjon så traumatisk ble invadert ble det hellige ved Tempelet undergravet, noe som samtidig speiler menneskets følelse av tap.
Capitol Hill er ikke Tempelet i Jerusalem. Men uansett hvordan man ser på Capitol så har det stor mening for det amerikanske folket, og vi kan se en parallell mellom opplevelsene til de to nasjonene i det de fikk sine opphøyde institusjoner invadert.
Dette uttalte rabbineren Shlomo Zuckier umiddelbart etter 6. januar.
«Lørdag var dagen da dette demokratiets tempel ble skjendet. Det amerikanske folket opplevde overtredelsen av sine hellige regjeringshaller, formidlet direkte i mediene, med makt invadert av de som ønsker å undergrave den demokratiske prosessen som de holder så høyt», hevdet den jødiske senatoren Chuck Schumer.
I et intervju med Jonathan Swan i programmet «Axios on HBO» nå nylig uttalte Jens Stoltenberg at 6. januar «var et angrep på de demokratiske kjerneverdiene til USA og derfor også på kjerneverdiene til NATO». Han var videre «sikker på at vår sterkeste allierte vil forbli et sterkt demokrati». Dette fordi USA «tidligere har vært gjennom vanskelige tider, kriser, tidligere og har alltid kommet ut sterkere på den andre siden, med en sterk forpliktelse til de demokratiske institusjonene». For øvrig legger vi merke til at dette er omtrent den samme ordlyden som rabbineren og den jødiske senatoren, bare i mer sekulære og verdslige termer.
Bruno Maçães fra Portugal, tidligere statssekretær i europeiske saker, i det som tilsynelatende var en ironisk tweet som refererte til Stoltenbergs intervju, stilte spørsmål ved hvorfor ikke artikkel 5 kom til anvendelse i dette tilfellet? Men er det et utenkelig scenario? At artikkel 5 blir utløst i et slikt tilfelle? At medlemsland i NATO kan intervenere i andre medlemsland dersom kritikken mot myndighetene i dette landet blir for sterk og faktisk kan utfordre dennes makt (og dermed NATOs makt, og dermed jødisk makt?)? Mot den stadig økende mengden motstandere av koronarestriksjonene? NATO har endret karakter og fokus i stadig eskalerende tempo og doktrinen som ligger som basis for organisasjonens opprettelse (beskytte vestlige nasjoner mot invasjonshærer) er til dels forlatt til fordel for et formål som har til hensikt å beskytte den herskende, globale gruppens «verdier». Og disse «verdiene» kommer i stadig sterkere og hyppigere grad i konflikt med folkenes egne, organiske verdier.
