NATO En glatt NATO-sjef intervjues i Aftonbladet og uttaler seg om klimasmarte kriger, svensk medlemskap i NATO kontra partnerskap, gjengkriminalitet, Russland, Kina, «kybertrusler» og «terrortrusler».
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har vært i Sverige for å diskutere «ytterligere svensk tilnærming til NATO» med statsminister Stefan Löfven, utenriksminister Ann Linde og forsvarsminister Peter Hultqvist.
Dette hovedtemaet for besøket kan ses i relasjon til det faktum at Sverige og Finland blant landene som ikke er medlemmer, men har inngått et såkalt partnerskap med NATO, er de to nasjonene som regnes være mest knyttet til pakten.
Et intervju med Stoltenberg i Aftonbladet i forbindelse med hans Stockholmsbesøk byr på ganske underdanige spørsmål og en glatt NATO-sjef.
Stoltenberg fastslår innledningsvis og understreker at fremtidens kriger kommer til å være «klimasmarte».
– Fremtidens mest suksessfulle militære er det som forårsaker minst utslipp og er best på å utnytte den nye teknologien, sier han.
Mens NATO-sjefen understreker at denne forandringen ikke skal komme på grunn av noen høy moral hos de krigførende partene, men av ren selvinteresse, utvikler han ikke sitt resonnement her.
I stedet snakker han om hvor bra elektriske kjøretøy fungerer samt om at klimasmartheten kommer til å resultere i en bedre verden:
– I fremtiden er de beste kjøretøyene og andre transportmidler elektriske. De er sterke og raskere. Derfor gjør de også NATO sterkere.
Kan vi bremse klimaforandringene så reduserer vi også risikoen for flyktningstrømmer og for at kampen om eksempelvis vann skaper nye konflikter. NATOs fremste oppgave er tross alt å være fredsskapende, sier Stoltenberg.
På spørsmål om han mener at Sverige bør gå fra partnerskap med NATO til medlemskap svarer han «diplomatisk»:
– NATOs dør står åpen, men det er Sverige selv som må bestemme det, sier han. Jeg tenker ikke gi noen råd til Sverige. Heller ikke vil jeg påvirke eller presse Sverige.
Samtidig kaller Stoltenberg NATOs «utvidelse» siden Sovjetunionens sammenbrudd for en stor suksess. Medlemslandene har fordoblet seg fra 15 til 30.
I intervjuet uteblir spørsmål om nøyaktig hvordan «ytterligere svensk tilnærming til NATO» kan forventes skje, når pakten allerede i dag gjennomfører militæroperasjoner på Svensk jord – som nå senest på Gotland.
«Den russiske trusselen»
Som ventet dukker spørsmålet om hvordan NATO skulle handle «om Russland angriper Sverige». Stoltenberg svarer som en smart men vennlig «medlemsfisker»:
– Forskjellen mellom å være fullverdig medlem og partner er at garantien for at alle forsvarer et land som blir angrepet ikke gjelder.
– I Sveriges tilfelle er det avgjørende hvordan situasjonen ser ut. Noen garanti finnes ikke, sier Stoltenberg.
Okkuperte territorier i hvite land
Intervjueren vil senere vite om NATO skulle være beredt på å gripe inn mot gjengkriminelle og tapte områder i et NATO- eller partnerland i den utstrekning disse kunne bevises være «systemtruet».
– NATO kan løse mange problemer, men ikke alle. Selv om gjengkriminalitet kan være et stort problem er det i første rekke en oppgave for det enkelte landets myndigheter og politi, svarer NATO-sjefen.
Intervjueren innvender her med at det svenske partiet Moderaterna betrakter gjengkriminelle som «innenlandske terrorister».
– Den eneste gangen som NATOs forsvarsgaranti har blitt utløst var ikke i en krig, men etter terrorangrepet 11. september 2001 i USA. Men da handlet det om et veldig stort angrep som dessuten kom utenfra. Siden da har det vært mange terrorangrep uten at forsvarsgarantien har blitt brukt. Men til syvende og sist er det en politisk beslutning i hvilken situasjon den skal utløses, svarer Stoltenberg.
Kina
Kinas voksende makt har blitt utpekt som den største forandringen i løpet av Stoltenbergs litt mer enn syv år som NATO-sjef.
Intervjueren mener at USA i dag vender seg fra Europa og mot Kina, og vil vite hvordan NATO forholder seg her.
Stoltenberg svarer her at Kina øker sine forsvarsutgifter, har den største marinen i verden og bygger ut 5G-nettet i mange land – og han understreker at man «må forholde seg» til disse realitetene.
Stoltenberg anklager deretter Kina for feil verdier og feil innstilling til menneskerettigheter:
– Jeg ser ikke Kina som en fiende, men samtidig deler de ikke våre verdier. Se hvordan de har tatt fra mennesker i Hongkong deler av deres menneskerettigheter. Vi forsøker å påvirke Kina i riktig retning. Derfor må vi kunne samarbeide med dem i blant annet klimasaken.
Intervjueren lurer om NATO skulle inngripe i hendelse av et kinesisk angrep på Taiwan – noe som NATO-sjefen ikke vil svare på:
– Min oppgave er å dempe spenningene, ikke til å bidra til at de øker gjennom å svare på hypotetiske spørsmål.
«Hvilke er da sikkerhetspolitiske risikoer i verden», lurer deretter intervjueren.
– Jeg har sluttet å spå om fremtiden ettersom så mange så ofte har feil. Verden har blitt så sammensatt og kompleks. Vi har et mer aggressivt Russland, kybertrusselen, en konstant terrortrussel og et militært voksende Kina. Det viktige er at vi er forberedt på at alt kan skje.
Intervjueren vil avslutningsvis stille USAs nåværende president Joe Biden mot «den åpent NATO-fiendtlige Donald Trump» – en motsetning som globalisten Stoltenberg ikke deler.
– I mange saker driver Biden akkurat samme politikk, svarer han.
Mange spørsmål uteblir i intervjuet
I intervjuet mangler som tidligere nevnte spørsmål om hvordan «ytterligere svensk tilnærming til NATO» kan forventes å skje – når det nåværende partnerskapet allerede muliggjør et intimt militært samarbeid.
Internasjonalt mangler direkte spørsmål om globalistenes mange kriger i verden, som har migrasjonsstrømmer, masseinnvandring til hvite land og folkeutbytte som følger.
Like lite tas Israels handlinger mot palestinerne opp, samt deres ambisjoner om å skape et Stor-Israel – eller det faktum at Israel nå deltar i NATO-øvelser – på europeisk jord.
