LESERINNLEGG Frihetskamp publiserer her et eldre leserinnlegg fra gjesteskribent Trond Helgeland, som skriver om sin visjon for fremtiden og sammenligner det med hvordan dagens samfunn ser ut.
Dette er en visjon om fremtiden, som hos enkelte av dere, kanskje vil gi økt motivasjon til å kjempe. Visse forstår uten at noe skrives, mens andre kanskje trenger å få det forklart, selv om de aller fleste innerst inne ledes av samme følelse. Det gjelder også våre «fiender», som i de fleste tilfeller, ikke vil noe annet enn å gjøre verden bedre, men som på grunn av manglende kunnskaper og intensiv propaganda, ikke evner å tenke klart og derfor agerer feil. Gjennom å informere de, så kanskje man sår et frø som en dag vil komme til å spire.
Hva er da målet? Jeg vil begynne med å beskrive et forandret bybilde. Et bybilde preget av skjønnhet, det lyse og vakre, av det romslige, praktiske og holdbare.
Man kan se mennesker ute på gatene. Ektepar som anvender byens parker og andre grønne områder. Barna deres leker i kveldssolen, mens de voksne prater sammen. Folk har satt frem langbord og er i ferd med å grille kjøtt og sette frem tilbehøret. I det lille samfunnet har man tidligere i uken bedrevet jakt, en av våre store nasjonalsporter, og denne kveld råder det feststemning.
Luften er ren, og ingen steder kan man se spor av sjelelig, fysisk eller estetisk forfall. Man omgås naturlig med venner og naboer, og barna springer frie, sikre på at de er både elskede og trygge. Det finnes ingen frykt for «kulturberikelser», galninger eller pedofile. Det er ikke bare hvite enklaver med skyhøye boligpriser som er trygge – hele samfunnet er trygt.
For å skape en kontrast til dette så bør man ta opp hva man ikke ser i dette bildet. Vi ser ikke hundretusener av fortvilte enslige mødre i kjøkkenet på sine blokkleiligheter, som røyker og drikker vin for tredje gangen denne uken og forsøker å overbevise seg selv om at de er lykkelige, mens de samtidig forsøker å ignorere skrik fra et barn de ikke orker å gi oppmerksomhet. Vi ser heller ikke arbeidsløse, kriminelle og narkotikapåvirkede mennesker som av ulike omstendigheter har blitt avfeid som «skjemt frukt» ettersom de ikke fant sin plass i dette sirkuset av et samfunn vi lever i. Vi ser ikke gjerrighet, egoisme og falskhet bli omfavnet som de mest hellige av alle dyder. Det er heller ikke børshaien, stripperen, «playeren», narkotikalangeren, gangsteren eller gambleren som er «forbildene».
Menneskene i dette bybildet er hvite, og innvandrerne har returnert til sine egne hjemland. Befolkningens hårfarge og øyenfarve varierer i vår rases naturlig mangfold. Men de er alle er av samme folk. I visjonen har de ingen skyldfølelse for at de er hvite og normale.
Om vi nå forlater dette lille samfunnet og ser utover det landet som nå er skapt, så ser vi et blomstrende folk. Luften er ren og maten er fri fra gifter. Sinnet er fritt og ærlig slik som vår nordiske natur dikterer. Aldri mer skal mennesker føle seg som konsumenter og individer uten røtter, hvis eneste oppgave i livet er å slave. Alle er en del av noe større, og de vet det. Kulturmarxismen er beseiret og jagd bort for flere tiår siden.
I denne visjon vokser våre barn opp med sunne verdier og troen på noe som er større enn dem selv. I denne fremtid har man en sunn selvrespekt og kjærlighet til seg selv. De vet at de kan vokse opp og bli alt de noensinne kunne drømme om, bare de agerer og gjør seg selv bedre. Veien til denne selvforbedring og sunnhet vil være selvsagt.
Våre skoler styres av fornuft, sunnhet, entusiasme og kreativitet. Barn får lov til å være barn, men de vokser samtidig opp, og utvikles til menn og kvinner, og får sin undervisning av ordentlige forbilder. Borte er de dager da barn vokste opp til å bli noen slags forvokste Beavis og Butthead-figurer med hiphopklær og med capsen bak frem. De lærer seg alle å bli alt de kan bli gjennom å følge de voksnes eksempel i skoler, ungdomsorganisasjoner, i litteratur og på film. På mange måter har disse, våre fremtidshåp, sjansen til å bli mye bedre enn vi noensinne var, da de har sjansen til å vokse opp i et samfunn fritt fra den kulturmarxistiske og antihvite giften. I denne verden finnes det ingen narkotika, pornografi, feminisme, kommunisme, materialisme, gjeldsslaveri, homoideal, klassekrig, hvit skyld, pasifisme, subkultur eller fattigdom.
Det er en verden hvor vår eksistens ikke lenger er truet. Vår overlevelse er selvsagt, og vår lykke og fremtid lyser sterkere enn tusen soler – hvis verdener vi nå kan håpe på å en gang besøke, da det hvite menneskets skaperkraft atter igjen kan virkeliggjøres, uhindret av sionistisk undertrykkelse.
I denne verden tar man hånd om folkets evner og kunnskaper. Alle verdsettes og tas hånd om til sitt fulle potensial, enten om du er intellektuelt begavet eller har andre egenskaper og ferdigheter. I et samfunn trenger man alle: fra lederen til mureren, bonden, vaskehjelpen, doktoren og sykepleieren – alle oppfyller viktige roller i samfunnet.
Individer som gjennom sitt intellekt kan tjene landet skal snarere ha studielønn enn å bli straffet med lån for at de vil føre utviklingen fremover. Disse individer er nasjonen og vår rases dør inn til framtiden, der de hver morgen går til sine studier, skoler eller laboratorier med kunnskapen om at de gjør verden til et bedre sted. De som arbeider gir dem muligheten til dette – noe alle er innforstått med ettersom det nå ikke bare handler om en selv, men om fellesskapet. Nå trenger man heller ikke studere for «å bli noe», man kan også lære mens man arbeider.
I tillegg til rettigheter, muligheter og privilegier skal hver mann og kvinne også ha plikter til sitt folk og sin nasjon. Etter man har avsluttet grunnskolen, bør alle streve etter å tjene nasjonen i sivil eller militær kapasitet, og derigjennom bidra. Dette bør kunne skje innenfor så godt som alle områder, så lenge personen er skikket til sin oppgave.
Utenom de som aktivt inngår i krigsmakten, bør vi ha verdens mest bevæpnede sivilbefolkning. Å ta fra folket deres våpen bør være lovstridig og utenkelig – som å ta fra dem deres klær, mat eller hjem. Ytringsfrihet er heller ikke noe som et nasjonalsosialistisk samfunn behøver å frykte, da vi står for sannhet, stolthet og vår absolutte fremgang. Vårt samfunn må være oppbygget etter de retningslinjer som Adolf Hitler gav verden, og dette skal være så dypt forankret i folkesjelen at det er like naturlig å arbeide for folkets ve og vel som det er at solen står opp i øst.
Arbeidsløshet eksisterer ikke, da alle arbeidere jobber der hvor det trengs – for å bygge infrastruktur i form av veier, havner, dammer, skoler, sykehus og ikke minst innen jordbruket. Ingen er fattige, selv om visse forskjeller naturlig nok finnes mellom de virkelig fremgangsrike og de som velger det vanlige livet.
Vi må aldri glemme hva det er vi forsøker å vinne gjennom vår kamp. Det vi står for, er det rene, det edle, det sunne og det naturlige. Vi står for fremtiden, i motsetning til de krefter som kun søker vår undergang. Det vi vil gjøre, er å bygge noe intet øye noensinne har beskuet! Den nasjonalsosialistiske visjonen om fremtiden er det vakreste som finnes, og det er opp til oss å bygge denne verden.
Det er akkurat dette vi må huske hver eneste dag i vårt liv, uansett hvor mørkt det ser ut. Vi er ikke bare noen som ønsker å ødelegge det rådende systemet, men vi er skapere av fremtiden. Vi river ikke ned i den hensikt at ingenting skal finnes. Vi gjør det fordi vi vil bygge noe enormt, vakkert og evig. Kan du tenke deg en verden der du ikke behøver å låse døren om natten? Der dine barn har alle muligheter til å utvikles, og man føler seg som en del av noe større – noe som er så vakkert som det folkefellesskap vi strever etter?
Når vi tenker på fremtiden og nasjonalisme, så må vi skape en visjon av skjønnhet, velstand, barnelatter, sunnhet, lykkelige familier, enighet og styrke. Hvorfor skal fienden få lov til å ødelegge, seire og herske, når en slik fremtid er mulig? La ikke deres fiendtlighet og destruktivitet stoppe deg. Engasjer deg for din egen, dine barns og det nordiske folkets fremtid!
/Trond Helgeland
